Arver 150 år gammelt bunadsbelte – og en tradisjon

I 1860 kom Ingrid Runningen til verden, i Øvre Bø i Telemark. Hun sydde stakk med belte til sitt eget bryllup, men det ble avlyst. Stakken overlevde ikke andre verdenskrig, men beltet ble pakket inn i avispapir og lagt bort.

Rundt 150 år senere skal det komme i en 15-årings eie.

Et sted på veien ble det nemlig bestemt at beltet skulle følge Ingrid-navnet i familien. Når Ingrid Sofie Jørgedal står til konfirmasjon i år, blir det hennes.

– Jeg har bestilt en Bø-stakk i jordfarger, og jeg kan bruke beltet til stakken. Jeg syns det er veldig fint, sier hun.

Arver kjærligheten til bunaden

Det er ikke bare beltet Ingrid Sofie har arvet, men også en kjærlighet for bunadstradisjonen.

Med beltestakken hun får til konfirmasjon, føyer hun seg inn i rekken av kvinner i familien som har bunad.

Ingrid Sofie gleder seg til bunaden er ferdig. Hun syns det er viktig at drakten viser hvor hun kommer fra.

– Det er også veldig greit å ha et antrekk man kan gå i til bryllup og andre feiringer. Og så er det jo en tradisjon og et plagg som skal følge meg resten av livet, sier hun.

Brukte 12 år på bunad til datteren

Da Lene Kristine Wold Hasler (41) fra Porsgrunn sto til konfirmasjon, lånte hele familien bunader de kunne ha på seg.

Siden har hun ønsket seg en Øst-Telemark bunad, som hun synes er den fineste. Men den skulle hun sy selv.

– Det var litt mer krevende enn jeg så for meg oppi det å bli tobarnsmor, ler hun.

Bunaden ble lagt litt til side, med tanke på at den skulle bli ferdig til Lene Kristines datter, Saga Marie (14), skulle konfirmeres.

– Jeg tenkte at det var et helt liv til, men plutselig var tida her. Så de siste tre årene har jeg sydd mer aktivt.

Håper bunaden blir i familien

Saga Marie forteller at lengselen etter sin egen bunad har vært sterkest hver 17. mai, når hun har sett at «alle andre» har gått med bunad. Hun er veldig glad for gaven fra mor.

– Mamma har jobbet ganske lenge med den. Det er koselig at den er laget av henne, i stedet for at den er kjøpt, sier 14-åringen.

Hun sier at hun skal bruke bunaden hver 17. mai, og at hun vil la et av sine framtidige barn arve den.

Det setter mamma Lene Kristine pris på.

– Jeg har sagt til Saga at den bunaden ligger det mye blod, svette og tårer i. Og mye frustrasjon. Det hadde vært fint om den kan arves videre.

For mor ble det ingen bunad nå, men hun har ikke latt seg avskrekke av den store jobben.

– Jeg får kjøpe en materialpakke til! Men da blir det en bunad med litt mindre broderi, smiler hun lurt.

Alltid riktig kledd

Kristin Norman Bakke driver Kristins systue på Vear i Tønsberg. Hun har drevet med bunad i mange år og har en universitetseksamen i bunadskunnskap (Drakt og samfunn).

Hun mener grunnen til at interessen for bunad er like stor blant unge jenter som hos deres mødre og bestemødre, er at plagget hever seg over alt som er av mote.

– Moten sier for eksempel om skjørtet skal være høyt eller lavt. Bunaden er som den er. Jeg tror det gir en veldig god trygghet i å ta på seg en bunad. Da er du riktig kledd, sier Bakke.

Tilhørighet og trygghet

Hun trekker også fram at bunaden gir tilhørighet til familien og fylket man kommer fra, noe også Herleik Baklid ved Universitetet i Sørøst-Norge legger vekt på.

– Jeg tror dette henger sammen med følelsen av identitet, og tilhørighet til et miljø, et lokalsamfunn eller slekt, sier Baklid.

Kulturhistorikeren kan mye om folkekultur, og er ekspert på kulturarv. Han sier at det å bære bunad kan gi en trygghet i overgangsfaser, som konfirmasjonen.

– Det å følge en tradisjon og gå inn i en tradisjon, det gir oss trygghet i situasjonen. Hvis du er usikker på hvordan du skal oppføre deg i en anledning, vil tradisjonen fortelle hvordan du skal eller bør opptre. Følger du den, så har du en trygghet i at måten du opptrer på, er akseptert, sier Baklid.

Quiz: Hvor kommer bunaden fra?

Har du oversikt over hvor de flotte høytidsdraktene hører til? Test deg her.