Hopp til innhold

Bedehuset ble nedlagt- Jesus havnet på loftet

Med blikket rettet mot himmelen, hviler Jesus, pakket inn i et rødt teppe og steinull. Rundt ham fylles luften av korpsmusikk, ikke bønner. Menigheten er borte, bare Jesus er tilbake.

Jesus på loftet

Jesus ble pakket ned og lagt bort da bedehuset ble til musikkhuset i Larvik.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

HUK

Halsen Ungdomskorps har øvelse i gamle bedehuset.

«Kom mai du skjønne milde». Det øves til en vårkonsert på bedehuset. Eller Musikkhuset som det heter nå. Da det ble bygget ny moderne kirke 100 meter unna ble bedehuset solgt.

Halsen ungdomskorps fikk tilslaget og nå klinger det musikk mellom veggene flere dager i uka.

Det er her Jesus hviler på loftet. Korpsets formann, Rolf Henrik Johnsen, har rigget klar en lang stige oppe på galleriet. I taket har han tatt vekk en plate. Vi skal opp.

Krusifikset ble tatt ned fra veggen, men i den moderne kirken som ble bygget passet det ikke inn. Dermed havnet Jesus på loftet. Nå skal vi løfte på sløret.

Nanset bedehus

Nanset bedehus er ombygget til bolig.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Bedehuset som adresse

Kjetil Johnsen

Kjetil Johnsen bor i et ombygget bedehus.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Kjetil Johnsen med sin unge familie bor i et nedlagt bedehus. Innredningen er spenstig og moderne.

Med fontvegg i rødt og mesanin oppunder taket. Boligen hans ble nominert til en pris for denne endringen fra bedehus til bolig.

– Jeg vokste opp i nabolaget og lette etter en tomt. Bedehuset ble solgt billig. Nå er det ingenting opphøyet igjen annet enn takhøyden. Vi kaller det fortsatt for bedehuset, sier Kjetil og ler.

Flittige hender hadde holdt bedehuset godt i stand så lenge de maktet. – Det var sånn sett et godt hus å flytte inn i, sier Kjetil. Som ikke var noen fast gjest på bedehuset før han flyttet inn i det.

Til salgs

Larvik bedehus

Larvik bedehus er til salgs.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Det er fullt mulig å kjøpe seg et bedehus. Et raskt søk på bedehus på Finn.no og deretter forsamlingslokale gir treff. Normisjon, tidligere kjent som Indremisjon, skriver på sine nettsider at de selger noen hvert år.

Men at det ikke nødvendigvis bare er negativt. Pengene fra salget kan gå til ny virksomhet et annet sted.

Jesusbilde

Klassisk veggpryd i bedehuset.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

I Agder ble to solgt for å kunne bygge et nytt og større hus. For det er fortsatt liv i kristenfolket. Men foregår en sentralisering. Bedehus på bygdene lukkes ett for ett.

En undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av Normisjon viser folk forbinder bedehusmiljøet med ordene Jesus, gammeldags og moral. Og kaffe, pekefinger og trangsynt.

Aktivitetene frister ikke, forkynnere er ikke personer folk flest vil oppsøke når de har behov for å snakke med noen. Det er behov for endring viser undersøkelsen.

Jesus pakkes ut

Med et langt kliv og en støttende hånd kommer jeg meg opp på loftet som gjemmer Jesus. Det er støvete, møkkete. Lavt under taket.

Vi vasser i steinull, i et hjørne står noen spann med halvtomme og tomme malingsspann. Innerst der taket skrår ned til gulvet stikker det fram to føtter.

"Jesus-figur" liggende på loftet på tidligere Østre Haønsen bedehus i Larvik

To føtter med nagler i. Det er lett å bli skremt av synet hvis man ikke er forberedt på hva loftet rommer.

Korpsformann Rolf Henrik Johnsen kryper fram de siste meterne og løfter på det røde kledet som dekker hodet og kropp. Fram kommer en vakker og fredfull figur. Med et klart blikk.

Det lyser i den klare rødfargen som skal forestille blodet som renner fra pannen der tornekronen har presset seg inn i huden. Det er en livaktig Jesus som ligger bortgjemt på loftet.

– Her har han ligget i fred i 25 år, forteller Johnsen. Forsiktig pakker han det røde kledet tilbake rundt ansiktet.

På loftet ligger Jesus

Jesus på loftet

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Et liv på bedehuset

Onsdagskveld i Helgeroa bedehus

Menigheten samlet til bønn og sang.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

«Alle, alle må se» synger gamle stemmer i Helgeroa bedehus. Det kom bare seks stykker denne onsdagskvelden. En av dem er kveldens taler. Men det er en kald og mørk vinterkveld med glatte veier, så de får være unnskyldt alle de som ikke fikk stavret seg fram. De tas uansett med i bønnen.

82 år gamle Berit Knutsen sitter ved pianoet og virker til å kunne alle salmene i sangboka. Selv klager hun over at fingrene føles stive.

De har klumpet seg tett sammen i den lille stuen i bedehuset. Det er varmere der og mer enn plass nok. Storsalen ved siden av er sjelden i bruk. Dagens taler renser stemmen og tar sats.

– Det handler om viktigheten av å be. Gjerne flere timer om dagen. Det kan redde Norge fra synden og Guds vrede, forteller taleren. Hvite hoder nikker forsiktig med. Et og annet amen hviskes ut i luften.

Fullt på søndagsskolen

Berit Knutsen

Berit Knutsen har langfartstid på bedehuset.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Det var Berit som kom først denne kvelden. Hele sitt liv har hun vandret ut og inn av bedehusdøra. Til fest og hverdag. Lysene tennes, salmebøker legges på bordene. Et bilde på veggen rettes opp.

Hun minnes søndagsskolen hun ledet i mange tiår. Hundrevis av barn var innom opp gjennom årene. Nå er det ingen. På bedehusveggen henger et sorthvitt bilde av barna pyntet til juletrefest.

– Jesus betyr alt for meg, sier Berit Knutsen og forteller at hun allerede ber både sent og tidlig. Men jeg kunne sikkert bedt mer, sier hun forsiktig.

Hun blåser ut de hvite stearinlysene og gjør klar for hjemturen. Og aftenbønnen.

Hvor er de unge kristne? spør jeg. Berit vet ikke.

Her er de!

«Don’t blame it on the boogie» synger ungdommene i Nanset kirke. Det svinger heftig i moderne rytmer i Nanset kirke en tirsdagskveld. Kirken er en arbeidskirke.

Nanset Ten Sing i Larvik

Praktisk bygg fra 70-tallet. Her er det ikke noe Jesus- krusifiks på veggen. Kun moderne kunst.

Englebarn

Ikke bare englebarn står det i kirkens vindu.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Ungdommen i Nanset Ten-sing stemmer i. De har 50 medlemmer, men kan være opp til 100 når konfirmantene er med. I Fredagsklubben har de 200 medlemmer. De er som ungdommer flest. Det dyttes, stadig ler noen høyt og blikk møtes.

– Det er stadig noen som har noe på gang. Her er det kjærlighet å finne, ler Herman når jeg spør om forelskelser.

Herman Wiksten Pettersen på 17 år er en ung kristen. Han har aldri vært på noe bedehus.

Ikke alle i koret er kristne. Eller; IKKE BARE ENGLEBARN som noen har skrevet med store bokstaver i vinduet jeg passerer på vei ut igjen i kveldsmørket.

Trolig tok arbeidskirkene over bedehusenes plass i det ungdommelige kristenlivet. For det var her vi fant dem. De unge kristne.