Her løper elevene på Ibsen-jakt

I mai arrangerer Telemark museum såkalt Ibsenlabyrint hvor 7.-klassinger fra Skien går gjennom flere alternative læringsmetoder. På denne måten får de et avbrekk fra skolebenken med utslitte bøker om Ibsen.

Arrangementet er et samarbeid mellom Telemark museum, Skien kommune, Støpeskien og Teater Ibsen.

– Jeg synes det engasjerer veldig, og det er moro å se at det er veldig forskjellige måter å lære om Ibsen på, forteller Jeanette Ness entusiastisk.

Ness er formidler i Telemark museum og spurter rundt de ulike postene hvor elevene lærer om Ibsen på en litt annerledes måte.

– Det er veldig varierende hva de kan fra før, men det er meninga at de skal komme hit og lære masse, sier hun videre.

Hittil er hun svært imponert over elevene som farter rundt både utenfor og inne på Venstøp i Skien.

Noko attåt

I løpet av dagen skal elevene se film, blogge, løpe rundt i hagen og finne poster om Ibsen, og ikke minst få en guidet tur rundt i huset til Ibsen. Men med en vri.

Midt under guidens historie om Hedvig hører vi plutselig tramping som kommer fra loftet. Noen av elevene blir urolige, en ung gutt rekker opp hånden og spør om det er noen mennesker der oppe. Guiden prøver å berolige elevene med å si at det er gammelt hus og at knirking er svært vanlig.

Guiden fortsetter å prate om Hedvig da det plutselig banker nok en gang i etasjen over. Nå tar hun med seg elevene opp på loftet og der sitter Hedvig på en liten scene med dunkelt lys. Elevene setter seg rett ned, rolig, og lytter.

Med slike virkemåter virker det som om de har klart å engasjere elevene. Og ikke minst inkludere.

Erika Amlie Amundsen spiller et utdrag fra Vildanden sammen med Leif Winther. Hun går førsteåret på dramalinjen ved Skien videregående skole. Amundsen har gjort dette i tre år allerede.

– Vi har fått beskjed om å gå rundt her oppe og knirke litt i gulvene så de skal lure litt på hva som skjer her, og når de kommer opp så sitter vi klare for å spille for dem, forteller Amundsen.

Hun tror denne måten å lære om Henrik Ibsen, er gunstig - at de er hjemme hos Ibsen, ser film og får føle på stemningen.

Løper for kunnskap

Det er kanskje ikke hver dag lærerne ser så engasjerte elever som faktisk har startet å konkurrere med hverandre om hvem som vet mest om Ibsen. Rundt om i hagen ligger det forskjellige poster med spørsmål om Ibsen som de må svare på.

Henrik (13) løper alt han kan på plenen i håp om å være først ute. NRK.nos reporter prøver å holde tritt samtidig som vi prøver å få et intervju.

– Jeg må kjappe meg for å få levert svaret, svarer Henrik kort før han løper videre.

Han synes det er en morsom måte å lære mer om Ibsen før han fyker videre for å finne neste spørsmål. Reporteren gir opp å holde tritt med Henrik og ser ei jente som er på full fart tilbake med svar på et av spørsmålene.

Andpusten prøver hun å forklare hva hun driver med.

– Jeg holder på med å finne svar på spørsmål på poster om Ibsen, forteller Nika (12).

Lærer du noe mer om Ibsen på denne måten da?

– Ja, jeg lærer om de forskjellige tidene, om familien og om Peer Gynt, prøver hun å si mens hun trekker etter luft.

Fornøyd med elevene

Lærer Eigil Nordang følger med på elevene som løper rundt i hagen. Han mener det er helt supert å kunne ta klassen med til Venstøp for å lære mer om Ibsen.

– Elevene har hatt en fantastisk dag, de bare stråler og har hatt det kjempegøy, forteller en fornøyd Eigil Nordang til NRK.no.

Føler du at elevene er interessert i Ibsen?

– De er interessert i Ibsen, og spesielt når det er lagt fram på en så fantastisk måte som det er gjort her. Så det her engasjerer, sier læreren.

Blogger til Hedvig

Etter en iherdig innsats ute på plenen til skiensforfatteren bærer det inn på et rom med mange bærbare datamaskiner. Elevene er ikke helt sikre på hva de skal gjøre. Så får de et notat fra ei frustrert jente på 14 år som heter Hedvig og har nettopp funnet ut at hennes far i virkeligheten ikke er hennes biologiske far.

Sjuendeklassingene får som oppgave å skrive et blogginnlegg til henne med tips og råd om hva hun burde gjøre.

Det ser ut som om elevene er på hjemmebane. Tastaturene går høylytt gjennom rommet mens blikkene er rettet mot skjermene. De diskuterer lavt seg imellom hva de burde skrive.