Flere beboere langs jernbanelinjen der de nye Flirt-togene passerer, gjennom Vestfold, Telemark og Buskerud klager på for høyt støynivå på tutingen. Ifølge naboene er støyen så kraftig at de må holde seg for ørene.
Det er bestemte og klare regler for hvordan tog skal kjøres og hvordan lokomotivføreren skal bruke tuten.
– Etter at de nye Flirt-togene ble satt inn på strekningen har tutingen blitt helt uholdbar. Tutingen tar seg opp før den usikrede jernbaneovergangen til Virik gård. Fra tidlig om morgenen til langt på kveld, og hver eneste time opplever vi skarpe og skremmende signaler, sier Eiril Roberg.
Hun håper saken kan løses ved at tutingen kan slutte helt, men da må den usikrede overgangen til Virik gård sikres. Roberg har tatt saken opp med NSB på vegne av mange beboere i området.
- Les også:
- Les også:
Høy skarp tone på tutingen
Roberg har også vært i kontakt med Jernbaneverket og kommunelegen for å få gjort noe med det de opplever som ubehagelig støy.
Det er lett å høre at tonen tutingen til de nye togene er i et høyere og skarpere frekvensområde enn de gamle togene. Lydstyrken er likevel, ifølge produsenten, sveitsiske Stadler, innenfor kravet som Jernbanetilsynet har satt.
– Fem meter foran toget er lydstyrken målt til 115–123 desibel, sier kommunikasjonsrådgiver i NSB Håkon Myhre. Vi venter nå på en rapport fra produsenten og den vil vi legge fram, sier Myhre. Så lenge vi holder oss innenfor kravene, ser vi ingen grunn til å foreta oss noe, sier han.
Tuteregler for tog
Lokomotivførere som NRK.no har snakket med sier de har helt klare regler for hvor og når de skal bruke tuten. Det er egne «tuteskilt» for tog, på samme måte som trafikkskilt for bilister.
Togene har også en rekke andre trafikkskilt langs jernbanelinjen. Et «tutskilt» står før alle usikrede overganger. Lokomotivføreren skal gi signal ved skiltet ifra 3–5 sekunder. Det er også tuteskilt før alle holdeplasser.
– Dette handler om sikkerhet for alle parter. Dessuten er Flirt veldig stillegående slik at nesten ikke hører det kommer. Da er det viktig med en tute som kan høres, sier en lokomotivfører NRK.no har snakket med.
Ifølge føreren skal enhver som skal krysse en usikret overgang ha mulighet til å få et signal i god tid før toget passerer.
Dersom et tog har en tute som ikke virker, skal farten settes ned til maks 40 km/t eller lavere, slik at toget kan stanse på halvparten av den strekningen de ser. Dette kalles sikthastighet. Tog skal likevel ikke tute i tidsrommet mellom klokken 22.00 og 06.00.
Jernbaneverket har løsningen
NSB og de som kjører togene sier det er Jernbaneverket som har løsningen. Det er å fjerne usikrede overganger eller gjøre dem sikre.
– Dette er et velkjent problem mange steder. Hver gang det har kommet nye tog på en strekning har folk reagert på tutingen inntil de har blitt vant til den. Han vil ikke med det bagatellisere plagene til beboerne i Sandefjord, sier pressesjef i Jernbaneverket Jan Erik Kregnes.
Han sier det er flere måter å løse problemet på, men at det også er mange hensyn å ta.
– Det viktigste er at tuting er et varsel ved en usikret overgang og har med sikkerheten å gjøre. Vi er alltid villige til å drøfte løsninger med berørte. Sikring av usikrede overganger er et prioritert område, sier Kregnes.
– Slike overganger kan sikres med lys og bom, det er mulig å lage underganger eller overganger, og noen ganger stenges overgangen helt fordi man har funnet andre veier å komme fram på uten å krysse jernbanelinjen på stedet, sier Kregnes, som lover at Jernbaneverket skal se nærmere på saken.