Hopp til innhold

Mye vold blant Sandefjord-ungdom

Voldelige og truende ungdom er et økende problem ved Sandefjords-skolene.

I tirsdagens utgave av Sandefjords Blad står det å lese at voldelige og truende ungdommer er et økende problem ved skolene i byen. En ung jente måtte nylig møte i retten etter blant annet å ha truet med å stumpe sigaretten i kinnet på en lærer. Vold, drapstrusler og grove skjellsord blir stadig vanligere.

Hver skole med egen politikontakt

Politiet i Sandefjord er opptatt av ungdommen og har jobbet aktivt mot ungdom og vold siden 2004.

Lars Reiersen er ordensjef ved politikammeret i Sandefjord og han tror ikke det er sånn at Sandefjord-ungdom er verre enn ungdommer andre steder i landet.

-  I Sandefjord har vi fokusert på ungdom siden 2004, hver skole har sin politikontakt. Det høstet vi mange gode erfaringer med, ikke fordi det er vi som skal oppdra ungdommen, men fordi vi fikk en god dialog med ungdommen, samtidig som vi fikk en av våre viktigste samarbeidspartnere på banen, nemlig foreldrenen i tillegg til skolene.

Nulltoleranse

Reiersen sier at det først og fremst er viktig at skolene ikke aksepterer noen form for vold. Siden ordningen med politikontakter ble innført, er det blitt slik at de skolene som har problemer med enkelte elever, tar kontakt med ungdomsgruppa. Der får de direkte og rask oppfølging.

- Det er viktig for oss er at reaksjonen kommer veldig raskt etter at det er har skjedd noe som er uønska, sier Reisersen og trekker frem foreldrene som den viktigste ressursten mot ungdomsvold.

-  Hvis vi går inn tidlig nok, gjør vi kanskje et stykke arbeid sammen med foreldre og skole som gjør at flere kommer tilbake på rett spor. Vi regner ikke med at vi klarer å forandre adferden til alle, men hvis vi klarer noen er vi godt fornøyde.

Reiersen har inntrykk av at ungdommen tyr til mer vold enn før.

Nedgang i vold

Kristin Hegna er sosiolog og forsker ved Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Instituttet gjennomfører undersøkelser om ungdom og vold hvert tiende år, ved at ungdommene selv fyller ut spørreskjemaer.

I tiårsperioden fra 1992 til 2002 var det ingen økning i ungdomsvolden, tvert i mot, viser undersøkelsen. 

- I det generelle ungdomsmiljøet var det nedgang i vold, men den gruppa som rapporter at de har slått, utøvd trusler eller deltatt i slåsskamper med våpen, den gruppen er stabil. Vi har konkludert med at den gruppa som fortsetter å utøve vold er en stabilt liten gruppe, mens generelt i ungdomsmiljøene er det ingenting som tyder på økt vold, sier Hegna som er gledelig overrasket over resultatet av undersøkelsen og ønsker at NOVA skal være med på dempe frykten for at verden går til hundene, som hun kaller det.

- Vi ønsker heller å bidra til å fokuksere på at de fleste ungdommer i Norge oppfører seg bra og det kommer nok til å gå bra med dem, avslutter Hegna.