«Praksissjokket» skremmer nye lærere

Nesten 30 prosent forsvinner fra skolen i løpet av de første fire åra.

Christine Austbø

VET HVA SOM SKAL TIL: Christine Austbø er vikarlærer på Kjølnes ungdomsskole ved siden av studiene på Universitetet i Sørøst-Norge.

Foto: Britt Boyesen / NRK

«Praksissjokk» er et ord lærerstudenter får høre om tidlig i utdanninga. Christine Austbø mente hun var forberedt på det, men der tok hun feil.

– Det var veldig mye å sette seg inn i. Bli kjent med klassen, bli kjent med nye kollegaer. Det er ikke alltid lagt til rette for veiledning. Du må spørre og spørre, oppsummerer 32-åringen.

Det skjedde i løpet av det andre studieåret. Arbeidshverdagen i en liten stilling i en videregående skole var nesten overveldende.

Altfor få lærere

Hun kunne etter hvert blitt en del av statistikken.

10.000 lærere jobber andre steder enn i skolen her i landet. Samtidig kommer det til å være en manko på 4.000 lærere i 2030 hvis ikke flere velger dette yrket, ifølge førsteamanuensis Eva Bjerkholt ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun skal prøve å stoppe denne utviklinga.

Bjerkholt leder et prosjekt der blant annet Utdanningsforbundet, studenter og KS er med. Målet er å beholde lærerne der de hører hjemme – i skolen.

Eva Bjerkholt sitter i en kontorstol.

Førsteamanuensis Eva Bjerkholt mener det er mulig å finne løsninger på lærerfrafallet.

Foto: USN

– Hvis det skjærer seg i løpet av de første åra, så har samfunnet tapt. Da har vi gjort en feil, sier hun.

Det er ingen trøst at frafallet av lærere skjer i de fleste land hun kjenner til.

Overgangen fra en akademisk utdanning til å bruke kunnskapen i klasserommet krever mye.

Hun tror at et tettere samarbeid mellom lærerutdanninga, arbeidsgiveren, veiledere og de nyutdanna kan gi gode resultater.

Bjerkholt mener rektorene har et stort ansvar når det kommer nyutdanna lærere til skolen. Sammen med erfarne lærere må de legge til rette for god oppfølging i lang tid.

For det tar tid. Det kan Christine Austbø skrive under på. Hun kjente på sjokket igjen da hun fikk en ny vikarjobb for en større klasse, men da hadde hun litt erfaring med seg.

Noen løsninger

En løsning på lærerflukten kan være å ha færre elever i klassen. Det mener Solveig Hals. Hun har 20 års erfaring fra klasserommet. Nå er hun leder for Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark.

Solveig Hals i mørk topp med en trevegg i bakgrunnen.

Solveig Hals i Utdanningsforbundet mener økt lønn og færre undervisningstimer kan gjøre læreryrket mer attraktivt.

Foto: Privat

– De har ikke den tida de trenger til å hjelpe hver enkelt elev. Lærerne har travle dager. Mange føler at de ikke får gjort jobben sin på en god måte, sier Hals.

Christine Austbø vet at det er lærer hun skal være i mange år framover. Hun underviser i yndlingsfagene sine: norsk, engelsk; KRL og kunst- og håndverk.

Masterstudenten oppfordrer andre studenter til å kombinere studier og vikarjobber i skolen. Hun mener det er lagt opp til lite praksis i løpet av studietida.

– Du må skaffe deg ekstra erfaring sjøl, sier hun som har hatt flere vikarjobber de siste tre åra ved siden av studiene.