Hjorten kommer

Det sier Tor Gunnar Austjord fra Faun Naturforvaltning i Fyresdal.

De siste årene har hjortebestanden på sør- og østlandet hatt en kraftig vekst, og i fjor blei over 2000 hjort felt under jakta.

– Vi ser at bestanden er sunn og frisk. Hjorten i Telemark har høy slaktevekt sammenlignet med resten av landet, det er positivt, fortsetter Austjord.

Fokus på forvaltning

Austjord mener det er viktig å starte en planmessig forvaltning av hjortebestanden i fylket så fort som mulig, for å ikke miste kontroll over bestandsutviklingen. Han ser klare likhetstrekk i forvaltningen av hjort og elg, og advarer mot å gjøre samme feilen med hjorteforvaltninga som man gjorde med elgforvaltninga på 80-og 90-tallet.

– Hjortebestanden er i dag på samme stadiet som elgbestanden var på 70-tallet. På den tida besto elgbestanden også av sunne og friske dyr. Når barkebillene kom på 80-tallet, blei det store hogstområder mange steder, noe som ga elgen fantastiske beiteområder. Det førte til at bestanden vokste i stor fart, men vi klarte ikke forvalte den godt nok. Nåen år seinere var det alt for mye elg på for dårlige beiteområder, og kondisjonen på stamma blei raskt mye dårligere, forteller han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Oppfordrer til mer jakt

Han får støtte av Magnus Frøyen fra Norsk Hjortesenter i Sogn og Fjordane. Frøyen har lang erfaring med hjorteforvaltning på vestlandet, og deler gladelig av sin kunnskap til østlendingene, som er nybegynnere i hjortesammenheng.

– Den beste måten å påvirke hjortebestanden på er ved jakt. Det er viktig at telemarkinger i større grad driver spesifikk hjortejakt, og ikke ser på hjorten som et supplement til elgjakta. Hjorten oppfører seg annerledes enn elgen, så jakta foregår ofte på en litt annen måte, sier Frøyen.

Han sier videre at om man skal sikre en sunn og frisk hjortebestand, må dyra som felles være en jevt fordelt både av alder og kjønn.

– Det er en fordel å spare gamle bukker. De sørger for at kollene kommer tidligere i brunst, som igjen fører til tidlig kalvefødsel og store individer, fortsetter han.

Ingen trussel for elgen

Både Frøyen og Austjord er enige om at hjort og elg fint kan leve i de samme områdene.

– Hjorten og elgen spiser forskjellige ting, hjorten spiser helst urter og gress på bakken, mens elgen spiser skudd, kvister og blader fra trærne, så det er ikke slik at om hjorten kommer så forsvinner elgen, sier de to viltforvalterne.

Samfunnsøkonomiske utfordringer

På vestlandet, hvor bestandstettheten av hjort er veldig stor, opplever man store skader både på innmark og i skogen.

– Hjorten er glad i gress, og mange steder spiser den vinterforet til husdyra. I tillegg kan den vinterstid gnage av barken på gran og furutrær, som fører til at trærne råtner. Dette går i stor grad ut over land- og skogbrukere. Det er derfor all mulig grunn til å ta kontroll over bestanden så tidlig som mulig, før den blir for stor, avslutter Frøyen.