Har privat kriselager i kjelleren

På 50 og 60-tallet var frykten for en atomkrig stor, og Norge hadde beredskapslagre med mat. Men for ti år siden ble de siste lagrene avviklet, og nå er mange bekymret for hva som kan skje i landbruket med klimaendringer og ekstremvær.

Flommen på Østlandet i september viste hvilke skader ekstremværet kan gjøre.

• Les også: "Petra" kostet 168 millioner

Åtte måneder

Høgetveit mener privatpersoner har et eget ansvar for å sikre mat til seg selv og familien, derfor har han matlager i kjelleren.

Blant varene er ris, mel, salt, makrell i tomat og melkeerstatning – mat nok for inntil åtte måneder i en krisesituasjon.

• Les også: Det lønner seg kanskje å ha en mormoner som nabo?

På veien

– Beredskap koster, og effektivisering er beredskapens verste fiende, sier Jan-Helge Kaiser. Han er fylkesberedskapssjef i Vestfold.

– For få år siden hadde vi lagre av korn og kjøtt. I dag har vi veldig lite. Beredskapen består egentlig av det produsenten til enhver tid har på veien, eller under produksjon, fortsetter han.

Kaiser mener at klimaendringene kan føre til sykdom innenfor landbruket, som påvirker produksjonen av matvarer.

– Matberedskapen svekkes

Vestfold har mye av den beste matjorda i landet, og fylket kalles ofte «Norges kjøkkenhage». Derfor svekkes matberedskapen når denne jorda bygges ned med veier og boliger, mener Christian Anton Smedshaug i analysebyrået Agri analyse.

– Hele den norske matberedskapen ble tatt ned etter den kalde krigen, og er ikke gjenoppbygget. Til tross for at det nå er store internasjonale utfordringer.

En politisk sak

– I 2003 vedtok Stortinget å legge ned den siste matberedskapen i Norge, og for få år siden måtte vi låne såkorn fra Finland, sier Lars-Arne Høgetveit.

Han vil ha beredskapslagrene tilbake, og synes det er merkelig at politikerne ikke ser viktigheten av slike lagre.

– Tenk å ha tolv måneder med mat liggende i beredskap. – Det er en sak et politisk parti kunne vinne en valgkamp på!