Frykter at unikt kompetansesenter forsvinner: – Drømmen er å leve et relativt normalt liv

For Bente Løyte (23) fra Hallingdal har starten på voksenlivet vært tøff. Helsa har ikke vært på topp. Hun har hatt mye smerter, og har slitt med motivasjonen både fysisk og psykisk.

Etter fire uker på Rehabiliteringssenteret i Rauland AIR, føler hun seg som et nytt menneske, forteller hun til NRK.

– Drømmen er å leve et relativt normalt liv med studier og arbeid, smiler hun.

Nå frykter både Løyte og flere med henne at kompetansen på området blir dårligere, om det nasjonale kompetansesenteret for arbeidsrettet rehabilitering forsvinner fra Rauland.

Lang fartstid

Selve senteret i Vinje kommune har eksistert siden 1985.

Her blir deltakerne fulgt opp av et tverrfaglig team, avhengig av hva slags type utfordringer de kommer med. Målet er uansett det samme – å forhindre utenforskap i arbeidslivet.

De fleste er enige om at behovet er stort. Spørsmålet er hvordan man skal løse det.

690.000 mennesker står nå utenfor arbeidsliv og utdanning i Norge.

Hadde den samme gruppen mennesker stilt seg på rekke med utgangspunkt i Oslo, ville ikke køen ha stanset før den kom til Namsos. Dette ifølge tall fra NAV.

– Så stort er utenforskapet, sier Svein Kostveit, direktør ved senteret på Rauland.

Kan miste støtten

Senteret består av to enheter, hvorav den ene er et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.

I mange år har fagmiljøet herfra bidratt med viktig kompetanse og støtte for å bistå kommuner over hele landet i arbeidet med å koble arbeid og helse tettere sammen.

De har avtale om statlig bevilgning frem til utgangen av 2023, men deretter er fremtiden usikker.

Kostveit ber derfor på sine knær om at regjeringen sikrer videre drift, noe det akkurat nå kan se ut til at ikke vil skje.

– Det ville vært veldig synd. Det er det tyngste miljøet i landet som jobber med forskning, fagutvikling og nettverksbygging i forhold til de enorme utfordringene vi har, knyttet har til utenforskap, sier han.

– En nedleggelse nå ville være et formidabelt feilgrep, mener Kostveit.

Hvorfor kan ikke et slikt kompetansesenter være et annet sted?

– Det kan det, men da frykter jeg at man samtidig rykker tilbake til start. Det har vi ikke råd til i forhold til de nasjonale utfordringene vi her snakker om, mener han.

Ordføreren i Vinje, Jon Richard Kleven (Sp), er enig.

Han kritiserer egen regjering for å være bakpå i saken, og mener det er et enormt behov for å sikre videre drift.

– Det er uforståelig når statsministeren holder taler om utenforskap, samtidig som det er planer om å legge ned det nasjonale kompetansesenteret på Rauland. Det er jo dette som skal gi faggrunnlaget for å løse dette. Da gjør hånden til regjeringen noe annet enn det hodet sier, mener Kleven.

Han får støtte fra Frp, ved stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

– Regjeringa må ta til vettet, og redde kompetansesenteret på Rauland, sier han til NRK.

Fremskrittspartiet vil nå fremme en egen merknad til revidert statsbudsjett for å forsøke å stoppe en eventuell nedlegging.

– Dette er et senter som gir veldig gode resultater i forhold til å hjelpe folk tilbake i jobb, sier Hoksrud.

Kan ikke love noe

Virketiden på denne typen kompetansetjenester varer normalt i ti år, opplyser statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap).

Han kan ikke love støtte til videre drift av det nasjonale kompetansesenteret.

– Nå gjøres det en stor prosess i alle helseregionene, inkludert Helse sør-øst, hvor man ser på de tjenestene som har vart så lenge. For Raulands del går denne perioden ut neste år, sier Bekeng.

At Vinje-ordføreren taler mot sin egen regjering, har han ingen problemer med å forstå.

– Senterpartiets ordfører taler varmt for et tilbud som ligger i hans kommune. Det mener jeg en god ordfører skal gjøre, sier Bekeng.