De eldste mennene begår oftest selvmord

Anne Helene Gjone husker i detalj den dagen Ragnar forsvant. Det var den andre morgenen i det nye, fine rekkehuset i Kvelde sentrum. En helt vanlig mandag. Ragnar hadde nylig rundt 70 år. Frokosten var spist, snart skulle sønnen komme innom.

– Jeg går meg en tur, sa Ragnar. Han puttet mobilen i lomma og ruslet mot lysløypa i åsen bak huset.

Gjone ba ham komme raskt tilbake siden de ventet besøk.

Menn tar oftere sitt eget liv

Det snakkes mest om selvmord blant unge. Men hvis statistikken skulle styre, burde vi snakke mer om de gamle. Og særlig mennene, spesielt de aller eldste.

Menn tar oftere sitt eget liv enn kvinner, uansett alder. I gjennomsnitt dør det to menn for hver kvinne som ender sitt eget liv. Men denne forskjellen forsterker seg med årene.

Etter fylte 75 år er forskjellen enorm. Da dør det rundt fem ganger så mange menn i forhold til kvinner i selvmord. Tallene varierer noe fra år til år.

Sta og selvstendig, flink med hendene

Det er noen kjennetegn ved eldre menn som gjør at det er lett å overse at de tenker på selvmord. De vil gjerne klare seg selv. De snakker ikke om vonde følelser. Ifølge psykiatrisk sykepleier Gudrun Austad.

Hun har en master i selvmordsforebygging og jobber ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Vest).

– Å være mann er i seg selv en risiko, sier Austad. I tillegg er de dårligere på å bevare sine sosiale kontakter og de takler dårlig at kroppen og hjernen svekkes.

En eldre mann som overlevde et selvmordsforsøk sa en gang til Austad at han hadde planlagt dette lenge. Hvis han ble hjelpetrengende, var dette veien ut.

Han fikk hjelp og kunne leve livet videre.

Dugnad er bra

Fra terrassen kan Anne Helene følge arbeidet med å bygge nye tribuner rundt fotballbanen i Kvelde. Fem eldre herrer snekrer på dugnad. Det bankes, prates og av og til ler de godt sammen.

Edgar Evensen er en av dem. Han er over 80 år. Han sier klart nei til at han ville snakket med dugnadskameratene om tunge tanker.

– Jeg ville ikke sagt det til kona en gang, sier han bastant. Og bekrefter dermed det inntrykket forskning viser.

Raskt legger han til at han heller hadde tatt fiskestanga og dratt til skogs for å tenke på noe annet. I tillegg smiler han lurt. Sola skinner, tribunen er snart ferdig. Mer skal det kanskje ikke til av og til.

De ubesvarte spørsmålene

Gjennom 40 år drev ekteparet Gjone en gård sammen. Det var en arv etter en onkel uten barn. Det var mye å ordne på det gamle gårdsbruket. Men Ragnar var flink til sånt. Begge var i tillegg lærere og drev med litt turisme på gården. Det var nok å henge fingrene i.

Da Ragnar rundet 70 år, skulle sønnen overta. Og de skulle få lettere dager i en splitter ny og praktisk bolig. I gangavstand fra gården.

– Det siste halvåret forandret han seg, forteller Anne Helene.

Han ble tiltaksløs. Han ville helst ikke reise noe sted. Plutselig fikk han ikke til å regne ut hvordan han skulle lage hyller i den nye boligen. Det som før tok en time brukte han hele dagen på, uten å bli ferdig. Han var tung i sinnet og oppsøkte lege flere ganger. Senest en uke før selvmordet.

Da spurte legen rett ut; tenker du på selvmord?

Det kom ikke noe ordentlig svar på det og temaet rant ut i sanden. Den gang tenkte Anne Helene det var et utenkelig spørsmål. De hadde jo snakket om selvmord ved kjøkkenbordet da en bekjent tok sitt eget liv. Og hadde vært enige om at det var uforståelig at noen kunne velge den slutten. Det var to uker før Ragnar døde.

Nå i ettertid tror hun at mannen antagelig allerede hadde begynt planleggingen. Og at han kanskje var i starten på en demens sykdom.

– Jeg tror det. Men jeg vet ikke, sier hun ettertenksomt.

Han sa aldri noe og la heller ikke igjen et brev eller noe som kunne gi et svar på alle spørsmålene etterpå.

– Spør om selvmordstanker

Psykiatrisk sykepleier Gudrun Austad sier at det er viktig å våge å spørre om selvmord når en eldre person sier ting som gjør deg bekymret.

– Det kan være ting som; nå orker jeg ikke mer, sier hun. At det blir sagt ofte.

Hennes råd er at man da snakker litt mer om hva det er som er så tungt og gjerne ende med å spørre: Har du det nå så vondt at du tenker på selvmord?

– Det er ikke farlig å spørre om selvmord, sier Austad. Det er ikke slik at et spørsmål kan gi den eldre en idé om å begå selvmord. En tanke de ikke allerede har i tankene.

Helsepersonell skal spørre om slikt, men hun understreker at alle kan gjøre det. Men gjerne en som den eldre er fortrolig med. Og hvis svaret blir ja, kan man søke hjelp hos helseapparatet.

Leteaksjon i bygda

Allerede kort tid etter at hun så mannen forsvinne over sletta foran huset, begynte Anne Helene å kikke på klokka og lure på hvor det ble av ham. Bekymringen steg. Så ringte hun sønnen på gården. Hadde han gått dit?

Nei.

Da ringte de politiet. De begynte å peile inn mobilen. Mellom de høye fjella rundt Kvelde var det ikke lett.

Presten samlet sammen folk i bygda og de holdt det gående hele dagen. Tidlig på kvelden ble han funnet. Han hadde ikke gått så langt og det var ingen tvil om at det ikke var en ulykke.

I dagene som fulgte ble bygdefolket og familien de som holdt Anne Helene oppe.

– Jeg er så takknemlig, sier hun. Det skal ikke så mye til. En klem i lysløypa. Et nystekt brød levert på døra. En søster som overnatter.

Hun har vært åpen om det som skjedde og anbefaler andre det samme. Nå er tre år gått siden den mandagen i juli. Og livet gikk videre.

– Nå har jeg det bra, sier hun og smiler.

Ny handlingsplan på vei

Norge har en handlingsplan for forebygging av selvmord. Den har 29 punkter, kun ett handler spesielt om de eldres situasjon:

Tiltak 12: Støtte til å utvikle aktiviteter og tiltak for å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning blant eldre.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Inger Klippen, sier det jobbes med en ny handlingsplan og at den skal være klar til 10. september i år.

– Mange av tiltakene gjelder alle aldersgrupper, sier Klippen. Hun legger til at de også er klar over de eldre mennenes situasjon og at det vil bli fokus på det i den nye planen.

Håp for framtiden

Dagens unge har et helt annet forhold til å snakke om det som er vanskelig.

Det gir Gudrun Austad håp for nye generasjoner av menn.

– Nå lærer de om dette på skolen. Det er ikke så tabu som det er for dem som er gamle i dag.

Hun tror det kan gi utslag i statistikken i årene som kommer.