For er enn 2000 år siden fikk ikke de gamle romerne regnestykket til å gå opp, da de innførte den julianske kalenderen med et årlig overskudd av timer.
Omtrent 1600 år seinere fikk vi den gregorianske kalenderen med skuddårsdag hvert 4. år. Slik vi har i dag. En ekstra-dag – skuddårsdag - for å få kalenderåret i rute med solåret.
HØR VÅR KÅSØR:
En bonusdag! Smak på ordet. La det rulle over tunga som fin vin. La det smyge seg inn i sjela. Bonus, det gir løfter om noe godt. Ordet kommer fra latin, og betyr god.
I min hverdag oppfatter jeg bonus som en ekstra rabatt, en gevinst – en ekstra verdi.
Bonusdagen er altså en gave til livet. En dag full av muligheter. En dag vi kan bruke til noe annet enn det vanlige.
Eller kan vi det?
Jeg spurte sjefen om vi får ekstra lønn fordi vi jobber en hel dag ekstra. Han så på meg og svarte:
- Jeg vil heller snu bildet motsatt og si at du hvert år får samme månedslønn i februar som i januar – på tross av at februar er mye kortere enn januar. Sa sjefen.
- Det var ikke det jeg spurte om, svarte jeg. Får jeg – eller får jeg ikke – mer penger fordi jeg i dag jobber en dag mer enn jeg jobba i februar i fjor.
Jeg visste svaret lenge før sjefen sa:
- Du får ikke ekstra lønn for skuddårsdagen.
Vi er i felles båt, alle lønnsslaver på fast månedslønn. Jobber en ekstra dag. Produserer varer og tjenester, nyheter og underholdning. Med gjennomsnittsberegning basert på tallene i bruttonasjonalproduktet er dagens ekstrajobb verdsatt til 1600-1700 kroner.
Ok da. Ikke noe å deppe for det. La meg heller gjøre som sjefen – og snu bildet. Se hva vi kan tjene på ekstra-dagen:
Kjører du med månedskort på bussen, så kan du reise gratis i hele dag. Du har en bonusdag.
I postkassa di ligger kanskje TA, Varden eller andre abonnementsaviser. I dag får du avisa gratis. Du får en ekstra bonusdag på NRK-lisensen. Har du barn i barnehagen eller SFO – ja så får du gratis barnepass i dag. Og du kan trene en hel dag ekstra på treningssenteret for samme månedspris.
Ikke de helt store pengene når jeg summerer alle bonusene, så fortsatt er det nok sjefen min som kommer best ut av regnestykket. Men, jeg lar meg fortsatt ikke knekke. For skuddårsdagen er en ekstradag. Og det er ennå mange timer igjen.
Kanskje jeg skulle benytte sjansen til å male ferdig listene rundt kjellerdøra?
Eller skulle jeg rydde i kjøkkenskuffen. Jeg tenkte jo det var på tide – da jeg sleit med å få igjen skuffen i går – og enda en gang bare trykte all bråtan hardt ned – så skuffebunnen knaka.
Nei, rydde og male kan jeg gjøre en annen dag. En vanlig dag. Dette er jo en bonusdag.
Kanskje jeg skulle skrive det brevet til kameraten som jeg ikke har hørt fra på flere måneder?
Nei, nå skreiv jeg det ikke i forrige uke. Det kan vente til i morra.
Og jeg trenger i hvertfall ikke løpe ut, og kjøpe hansker til giftesjuke kvinner.
Nei, bonusdagen skal være en ordentlig bonus. En dag for kos og glede.
La oss overraske folk rundt oss. En uventa god middag til en familie med fiskepinner og tomtasuppe på hverdagsmenyen. Se forundra ansikter rundt middagsbordet: Har du laga dette? - Ta det som en bonus, svarer jeg, med smil i blikket.
Hva med en liten vårtulipan på bordet foran vinduet ut til den grønne vinteren, eller den ekstreme snødybden. En ekstra spasertur og trim før du synker ned i sofaen med en god bok på bonusettermiddagen. En bok du lenge har hatt lyst til å lese.
Og mest av alt: En bursdagsklem, en bursdagsgave, en kake med lys til alle de som har venta i 4 år på den egentlige bursdagen.
Jada. Skuddårsdagen er full av muligheter. Hvis du bare åpner øynene og ser.
Og du sjefen, hva med en liten ekstra fruktkurv på bordet i dag – kanskje litt sjokolade til kaffen – eller noe annet godt – som takk for alle de ekstra jobbetimene du får som bonus i dag fra folka dine.
Men du sjefen: Jeg lurte på om jeg kunne skrive ut noen timer overtid for denne bonuskommentaren. For da får også jeg noen grunker som bonus på skuddårsdagen. Så er vi skuls!
HØR:
