Slik kan du dressere katten din

Det krever tålmodighet, sier en av Norges fremste katteeksperter.

Cora Monstad

BRUK TID: – Man må ha veldig mye tålmodighet, sier Cora Monstad som setter av tid til å trene katten sin, Mons, hver dag. Den kan sitte når hun ber den om det, stå på bakbeina, gå i bånd og komme på innkalling.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

Uten at du nødvendigvis tenker over det, så har katten din allerede fått dressur i flere ting. Blant annet så har den lært å respondere på navnet sitt, bruke kattedoen og utføre spesifikke handlinger som gir den mat. Men kan den lære å gi pote, rulle rundt eller reise seg opp på bakbeina?

– Ja, det er fullt mulig, sier Bjarne O. Braastad, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han er en av Norges fremste eksperter på katters atferd og velferd. Her gir han deg tips på hvordan du bør gå frem.

1. Start så tidlig som mulig

Braastad mener at det er lurt å starte tidlig, helst mens katten fortsatt er en kattunge. Den beste alderen er når dyret er mellom fire og fem måneder gammelt.

– Det er ikke noe grunn til å vente noe særlig, for hvis katten får inngrodde vaner, så kan det bli vanskeligere å endre på de senere, sier han.

Bjarne O. Braastad

POTENSIAL: – Alle katter har potensial til å bli dressert, men hvor lett startfasen blir, avhenger av hvor intelligent dyret er, sier Bjarne O. Braastad, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Foto: Privat / NRK

2. Viktig med belønning

Braastad legger til at det er viktig å være tålmodig i startfasen.

For en hund er det naturlig å gjøre eieren tilfreds. Katten, derimot, er mer interessert i å gjøre seg selv til lags.

– Derfor er det viktig å gjøre den motivert. Hvis ikke, så gidder den ikke. Men selve læringsevnen er ikke noe dårligere hos en katt en hos en hund, ifølge Braastad.

Motivasjonen utvikler man via belønninger for riktig atferd.

– I startfasen bør man bruke godbiter, altså tørrfôr av god kvalitet eller spesielle kattegodbiter som er veldig smakfulle. Etter hvert kan dette erstattes med et signal som skal assosieres med godbiten. Man kan si "bra" med positiv stemme eller bruke klikkertrening, sier han.

Kattedressur

UNDER TRENING: Cora Monstad bruker godbiter, en pekestav og en klikkerboks under treningen.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

3. Gå gradvis frem

Man kan ikke forvente at en katt skal gjøre en veldig komplisert atferd. Det er veldig viktig å dele opp opplæringsøktene inn i flere små trinn.

– Start med noe veldig enkelt og gå trinnvis frem. Belønn den atferden som kan minne om det du vil oppnå. Det er veldig viktig å ikke være for streng i starten!

4. Velg riktig tidspunkt

Braastad understreker i tillegg at det er bedre å vente med treningen når katten vil sove.

– Velg heller en tid når katten er på sitt mest aktive, sier han.

5. Mjau er mer enn et mjau

Cora Monstad

KJÆRLIG: Cora Monstad gir katten Mons mye oppmerksomhet og kos. Er han vrien under treningen, kommer børsten opp. – Det er noe av det beste han vet om, sier Monstad.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

Kattens mjau kan bety flere ting avhengig av hvilken lyd den legger trykk på. Dersom den lager en "mrrr"-lyd eller legger trykket på m-lyden, så betyr det at dyret vil ha kontakt med mennesket.

– Dersom den legger trykk på m-lyden, kan det være et tegn på at man kan starte på treningsperioden, forteller Braastad.

6. Ikke bruk straff!

Det er spesielt en ting man bør unngå ved dressur.

– Man skal i hvert fall ikke bruke straff. Straff vil føre til at den blir skeptisk. Godt sosialt forhold og tillit er viktig for at den skal høre på deg, påpeker Braastad.