Varsler om «farlig utvikling» i politiet

– I en gitt situasjon, hvor alle de uheldige omstendighetene slår til, vil vi kunne oppleve en katastrofe, sier Per Fronth, hovedverneombud i Sør-Øst politidistrikt.

Operasjonssentralen i Møre og Romsdal politidistrikt

– Med riktige bevilgninger til politiet vil politireformen være en suksess, sier hovedverneombud Per Fronth. Han mener imidlertid at det er en lang vei dit. (illustrasjonsbilde)

Foto: Politiet

«Som hovedverneombud i et av landets største politidistrikt, anser jeg nå tiden inne for å varsle om en farlig utvikling innenfor etaten».

Slik starter Per Fronth, hovedverneombud i Sør-Øst politidistrikt, sitt innlegg på politiforum.no. Han mener politiet ikke har fått nok penger til å gjøre politireformen til en suksess. Han er ikke alene.

Videre i varselet skriver han:

«(...) Når katastrofen er et faktum, skal vi be de bevilgende myndigheter om å stå frem og fortelle oss hvorfor de ville spare penger på politi og påtalemyndighet.

Kanskje de da kan fortelle oss verdien av et liv? Prisen for et ødelagt liv? Prisen på en voldtekt? Prisen på et overgrep på et barn? (...)»

– Det er selvfølgelig satt på spissen, men i en gitt situasjon, hvor alle de uheldige omstendighetene slår til, vil vi kunne oppleve en katastrofe. Vi kan oppleve en alvorlig situasjon hvor politiet ikke makter å svare med adekvat respons fordi man har for lite folk og for dårlig utstyr, sier Fronth til NRK.

Per Fronth.

Per Fronth håper på mer penger til gjennomføringen av politireformen. (arkivbilde)

Foto: Vegard Lilleås / NRK

– Vanskelig økonomisk situasjon

Han understreker at varselet er rettet mot politikerne både i posisjon og opposisjon, ikke mot ledelsen i eget distrikt, i direktoratet eller i eget departement.

– Det er bevilget for lite penger til politiet slik at vi per dags dato er i en vanskelig økonomisk situasjon, sier han.

Fronth mener dette kan få konsekvenser for publikum om de kommer opp i en situasjon der de trenger politiets hjelp.

– På en operasjonssentral vil for lav bemanning være kritisk. Vi kan risikere at viktige meldinger ikke kommer frem til sentralen, at de ikke har tilstrekkelig antall patruljer å sende, eventuelt at de patruljene som skal sendes, ikke har godt nok utstyr til å rykke ut og være fremme tidsnok.

– Utslitt bilpark

På politiforum.no lister han opp det han mener er resultatene av det han kaller «den underbemannede og underfinansierte reformen»:

  • Dårligere sikkerhet for befolkningen
  • Dårligere rettssikkerhet for ofre og kriminalitetsutøvere
  • Generelt dårligere service for befolkningen
  • Helseskadelig arbeidsmiljø for svært mange ansatte i etaten
  • Utslitt/utrangert utstyr som skal benyttes av de ansatte for å hjelpe befolkningen

Han sier også at politiets bilpark er helt utslitt noen steder.

– Er det også rom for effektivisering innad i etaten?

– Ja, men jeg mener at vi stort sett har tatt ut effektiviseringsgevinsten så godt det lar seg gjøre. Derfor begynner det nå å butte rundt omkring. Vi har ikke mer å hente.

Hovedverneombudet i Politiets fellesforbund sentralt, Audun Buseth, kjenner seg igjen i Fronths beskrivelser.

– Jeg tror det er mange som kjenner igjen beskrivelsen om ressursknapphet og stort etterslep på materiell og bygninger flere steder i politinorge, sier han.

– Må oppleves som er mareritt for publikum

Det er de fire tidligere politidistriktene Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Nordre Buskerud som ble slått sammen til Sør-Øst politidistrikt i politireformen. Det er rundt 1600 ansatte i distriktet.

Politiinspektør Magnar Pedersen opplyser at fire operasjonssentraler og fire sentralbord ble slått sammen til én operasjonssentral og ett sentralbord i april i år, og etablert i politihuset i Tønsberg. Han reagerer på resultatet.

– Som politiinspektør i Larvik har jeg opplevd at endringene har medført at det nesten er umulig å komme frem til politiet, være seg til sentralbordet eller operasjonssentralen. Slik var det ikke før.

Magnar Pedersen i Tønsberg tingrett.

– For publikum må det føles som et mareritt å ringe til politiet, fordi den enkelte blir stående i kø i lang tid, sier Magnar Pedersen. (arkivbilde)

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Han nevner et eksempel han selv opplevde tidligere denne måneden.

– Mandag 4. juni måtte jeg vente i ti minutter før sentralbordet svarte da jeg ringte. Det er ikke noe kritikk mot de få som jobber der, de gjør en jobb langt utover det som kan forventes. Jeg fikk da opplyst at det kun var to personer på sentralbordet for å besvare en befolkning på cirka 700 000 mennesker. Hvordan er dette mulig? Da jeg ringte, hadde sentralbordet over 30 anrop i kø.

– Når det er så vanskelig for oss som jobber i etaten å få kontakt, hvordan vil det da være for andre?

– Mange jurister slutter

Leder Sverre Bromander for Politijuristene, fagforeningen for jurister ansatt i politiet, sier at også hos påtalemyndigheten er de for få.

– Det er bekymringsfullt når man ikke er bemannet til å gjøre den jobben man skal gjøre. Det er noe som kan løses uten de altfor store investeringene. Å satse på påtalemyndigheten vil være vinn- vinn for staten.

Han påpeker at de er i unntakstilstand nå på grunn av reformen.

– Men gjør man ikke nødvendige grep, vil det ikke snu, legger han til.

Ifølge Bromander er det mange erfarne jurister som slutter, blant annet fordi det er krevende å stå i reformen.

– Gjør så godt vi kan

Visepolitimester i Sør-Øst politidistrikt, Steinar Kaasa, sier de må forholde seg til de ressursene de får tildelt.

– Det gjør vi så godt vi kan, legger han til.

Også han skulle gjerne hatt mer penger, og nevner politiets bilpark som et eksempel.

– Vi har store økonomiske behov, og vi skulle gjerne hatt mye mer penger. Det tror jeg er felles for de fleste lederne i politiet. Samtidig må vi forholde oss til de økonomiske rammene vi har.

– Jeg er ikke i tvil om at våre politikere er veldig oppmerksomme på den situasjonen vi er i, og at de har et klart ønske om å legge til rette for at politiet skal ha best mulig arbeidsvilkår.

Ber justisministeren våkne

Medlem i justiskomiteen, Maria Aasen-Svensrud (Ap), mener politireformen ikke gjennomføres slik Stortinget ble enige om i forliket.

– Verken når det gjelder prosess, lokal involvering eller finansiering av reformen.

Heller ikke hun tror situasjonen vil bedre seg uten mer penger.

– Dette er en konsekvens av at Høyre og Frp over tid ikke har prioritert justissektoren. Jeg håper justisministeren og statsministeren snart våkner opp og handler. Situasjonen er alvorlig.

Maria Aasen-Svendsrud

– Vi har foreslått 300 millioner kroner til politi og påtale i vårt alternative budsjett for 2018, og 60 millioner i revidert budsjett, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap). (arkivbilde)

Foto: Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet

– Tidenes satsing

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) er på sin side uenig i at reformen er underfinansiert.

– Endringene og omstillingen i forbindelse med politireformen er nå ferdig, og arbeidet går dermed over i en ny fase. Det er ikke grunnlag for å si at reformen har vært underfinansiert. Det viser rapporteringen fra Politidirektoratet. I Sør-Øst har budsjettutviklingen vært på 23 prosent fra 2015 til 2018.

– I tillegg til midler til prosjektene i politireformen, er det i reformperioden kommet over 1 600 flere årsverk i politiet, hvor i underkant av 900 er politiårsverk. Flere politiansatte er den aller viktigste budsjettmessige satsingen i reformen.

I en e-post til NRK skriver han videre at «regjeringen har sørget for tidenes satsing på politiet».

– Blant annet når vi snart målet om to politiårsverk per 1000 innbyggere. Vi har sørget for flere satsinger på IKT-tiltak i politiet, økt beredskap og økt kapasitet ved Statens barnehus.

Politiarbeid på stedet

Justisministeren nevner flere eksempler på hvilke områder han mener regjeringen er kommet langt.

– Stortingets krav om maksimum 45 minutter kjøretid til nærmeste tjenestested for minst 90 prosent av befolkningen, er innfridd med god margin i samtlige 12 politidistrikter.

– I juni 2017 ble det etablert politikontakter i alle landets kommuner. De skal være på plass i kommunen en eller flere dager i uken. Politikontaktene skal jobbe med forebyggende politiarbeid og sørge for at planer og tiltak blir fulgt opp i samarbeid med kommunene og politirådene.

Han mener også det er satt i gang en rekke tiltak for å heve kvaliteten på etterforsknings- og påtalearbeidet i hele landet.

– Sammen med mer politiarbeid på stedet og felles straffesaksinntak for hele politidistriktet, gir dette riktig innsats fra start.

Nå håper hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten sentralt, Audun Buseth, og hovedverneombudet for politiet i Sør-Øst, Per Fronth at varselet vil føre til debatt om hva som skal til for at politiet kan løse sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte.