Kenya puster lettet ut

Kunngjøringen fra de seks høyesterettsdommerne i Nairobi før helgen om at valget av Uhuru Kenyatta hadde gått rett og riktig for seg, utløste ikke noen omfattende voldsbølge i likhet med den som rystet landet etter presidentvalget for fem år siden.

Men det har vært spredt uro, særlig i Kisumu ved Victoriasjøen, som er hjembyen til taperen av presidentvalget, statsminister Raila Odinga. I frustrasjon og sinne over rettsavgjørelsen stengte hundrevis av ungdommer hovedveier med barrikader og brennende bildekk før de plyndret og satte fyr på butikker og forretninger.

Det utviklet seg til rene slag mellom steinkastende demonstranter og store politi- og sikkerhetsstyrker som skjøt i luften og som brukte tåregass for å spre dem.
To ungdommer ble skutt og drept i opptøyene, 25 ble såret. Mange av dem måtte behandles for skuddskader.

Også i den store Mathare-slummen her i Nairobi har det vært uro med flere hus og småbutikker plyndret og satt i brann.

Men i det store og hele har kenyanerne holdt seg i ro. De har hatt en fredelig påskefeiring. Det har ikke vært grobunn for ny vold. Så godt som alle kenyanere jeg snakket med før, under og etter valget, ga uttrykk for at de ikke ville ha noen gjentagelse av det som skjedde for fem år siden.

Da ble mer enn 1200 mennesker drept og hundretusener drevet fra hjemmene sine i voldsbølgen som fulgte det omdiskuterte presidentvalget.

«Aldri en gang til», har vært det samstemte budskapet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demokratisk fremskritt

Det styrker Kenyas internasjonale anseelse at nasjonen først har klart å gjennomføre presidentvalget uten uroligheter, så har latt rettsapparatet avgjøre om resultatet kunne godtas eller ikke, og nå har tatt imot høyesterettsavgjørelsen uten å sette i gang omfattende opptøyer – om en da ser bort fra helgens alvorlige sammenstøt i Kisumu.

Kenya har tatt et langt og viktig demokratisk skritt fremover. Det betyr likevel ikke at alt er såre vel.

Hvis «mannen i gata,» enten hun eller han, var kikuyuer eller tilhørte kalenjin-stammen, jublet de da Kenyas høyesterett sa sitt. Uhuru Kenyatta er kikuyu og hans visepresident, William Ruto, er kalenjin. Møtte jeg stammefrender av Raila Odinga, som er luo, var det absolutt ingen begeistring å spore.

På overflaten hersker det ro etter presidentvalget og rettsoppgjøret, men hos mer enn 40 prosent av velgerne som stemte på Odinga, ulmer innestengt fortvilelse og håpløshet etter at kandidaten deres tapte enda et presidentvalg.

Det at de har holdt seg i ro, betyr ikke at de er enig i rettsavgjørelsen. De mener fortsatt at det var fusk og fanteri som gjorde at Kenyatta vant valget og ble president.

Det er et splittet samfunn som skal styres av 51-åringen de neste fem årene.

Til Haag, eller ikke?

9. april vil sønnen til Kenyas landsfader og første president, Jomo Kenyatta, bli innsatt med pomp og prakt på et idrettsstadion i utkanten av Nairobi. To måneder senere – 9. juli – er Uhuru Kenyatta innkalt til Haag i Nederland.

Der har den internasjonale straffedomstolen tiltalt ham for å ha organisert og medvirket til den blodige volden etter presidentvalget for fem år siden. Også visepresidenten, William Ruto, er i likhet med Kenyatta tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten under denne voldsbølgen.

Det kan bli en delikat affære både for domstolen, det internasjonale samfunnet og den nyvalgte statssjefen å håndtere rettsprosessen.

Selv har Kenyatta sagt at han vil stille opp i Haag for å renvaske seg mot de alvorlige beskyldningene som er rettet mot ham. Men domstolen kan komme til å bruke måneder og år på å behandle straffesaken som – om Kenyatta blir funnet skyldig – kan gi ham livsvarig fengsel.

Spørsmålet som alle observatører stiller seg, er om det da er mulig for Kenyas demokratisk valgte president å styre landet fra tiltaleboksen i Haag?

Han kan selvfølgelig ombestemme seg og ikke stille i retten 9. juli, men da risikerer han å havne i selskap med Sudans krigsforbryter-tiltalte president Omar al-Bashir, som ikke har så mange land han kan besøke uten å bli arrestert og sendt til Haag.

I det hele tatt, en delikat affære.

• Les også: Saken i krigsforbryterdomstolen vil ikke falle i god jord for Kenyatta