Valg i Spania ingen garanti for løsning

Offentlig sinne over høy arbeidsledighet, kutt i offentlige utgifter til velferd og utdanning og politiske korrupsjonsskandaler har preget valgkampen i Spania de siste ukene.

Søndag kveld viser valgdagsmålingen at det konservative regjeringspartiet får størst oppslutning i valget, men er langt fra flertall. Venstrealliansen Unidos Podemos ligger nest best an.

Da spanjolene sist gikk til valgurnene i desember var oppmøte lavt og resultatet ble kaotisk. Verken konservative PP eller sosialdemokratiske PSOE klarte å samle støtte for et flertall i nasjonalforsamlingen og regjeringsforhandlingene strandet etter 4 måneder med samtaler. Siden har landet vært ledet av et slags forretningsministerium.

• Les også: Mot vanskelige forhandlinger etter sjokkvalg i Spania

Dårlig oppmøte

Det ser ikke lovende ut så langt denne gangen heller. Valgdeltakelsen var på 36,9 prosent i formiddag og meningsmålingene tyder på at resultatet kan bli like fragmentert som under forrige valg. Dermed ligger det an til at fire store partier og seks mindre regionale partier kjemper om å få noen av de 350 setene i nasjonalforsamlingen. Ingen av dem kommer i nærheten av å få flertall.

Kampanjen har ifølge BBC vært preget av manglende entusiasme blant velgerne. Xavier Vardera er på vei til stemmelokalet i nabolaget sitt i Barcelona, han må bare trille ettåringen sin i søvn før han skal stemme.

– Det er jo helt nytt for oss at vi får en omkamp i parlamentsvalget, det har aldri skjedd før. Det gamle majoritetspartiet, Partido Popular og PSOE, har mistet mye av folkets tillit. Jeg har ikke helt bestemt meg, går og tenker mens jeg triller ungen.

Tror nok det blir Podemos (Vi kan). Det er jo fristende å tenke seg en president med hestehale i dette ellers så konservative landet, sier Vardera til NRK og legger til:

– Brexit-avstemningen er inspirerende for oss i Catalonia, det kan være med på å bane vei for en folkeavstemning om selvstyre her. Men på dette punktet har ikke Podemos gitt noe løfte, dessverre.

Frustrerte velgere

På gata i Barcelona treffer NRK også Maria Castilja. Hun er pensjonist og på vei til valglokalet, dårlig til beins, men opptatt av å gjøre borgerplikten. Hun liker ikke de som boikotter valget, slik mange har sagt de vil gjøre i protest mot manglende selvstyre i Catalonia. Selv om hun skal stemme, har hun lite godt å si om politikere.

– De er korrupte alle sammen, den verste er president Rajoy selv. Nå får det være nok. De er flinke til å snakke for seg på fjernsyn, men forskjellen mellom fattig og rik bare øker. Jeg har barn som er arbeidsledige, så jeg vet hva jeg snakker om.

Maria Castilja drar stemmeseddelen opp av vesken, men vil ikke si hvem hun skal stemme på. Det blir i alle fall ikke Rajoy!

Selv om hun er katalansk, vil hun heller ikke stemme på de katalanske partiene. At britene forlater EU, har hun lite sans for – og mener at Spania må holde seg samle og innenfor EU.

Judith Tornero er arbeidsledig og skal absolutt stemme Podemos.

– Vi har fått det mye tøffere her i landet med all immigrasjonen. Problemet er at de ikke bidrar med noe. Jeg har dessuten fått mer enn nok av Rajoy sier Tornero til NRK.

Økonomiske problemer

Endring trengs i landet som fortiden har rekordhøy arbeidsledighet, hele 21 prosent.

Landet sliter også med å innfri EUs budsjettkrav på 3 prosent av BNP. Spanias budsjettunderskudd er beregnet å bli på 4,1 prosent av BNP i 2016, 3,4 prosent i 2017 og 2,9 prosent i 2018, viser de prognosene som ble publisert av den spanske sentralbanken i starten av måneden. Det kan føre til at EU-kommisjonen krever større budsjettkutt.

Underskuddet er et hett tema, der statsminister Mariano Rajoy har lovet skattelettelser. Motstandere stiller seg kritisk til hvordan det er mulig å innfri valgløftene samtidig som regjeringen skal forsøke å bli kvitt underskuddet.

Statsministeren leder

De siste målingene viser at konservative Partido Popular (PP), som ledes av den midlertidige statsministeren Mariano Rajoy, blir det største partiet med rundt 120 seter i nasjonalforsamlingen. Men deres naturlige samarbeidspartner Ciudadanos, ser ut til å bare ta 40 av setene. Det er for lite for de 176 plassene som trengs for å sikre flertall.

I teorien kan den nye venstreorienterte alliansen Unidos Podemos (sammen vi kan) bli løsning med de 90 setene de er forventet å vinne, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Kombinert med de 80 setene Socialist Party (PSOE) er forventet å ta, vil de være nært et flertall.

Mange analytikere mener imidlertid at det 137 år gamle Socialist Party (PSOE) vil foretrekke å danne en storkoalisjon med Partido Popular (PP) ledet av fungerende statsminister Mariano Rajoy, eller å gi passiv støtte til en mindretallsregjering ledet av PP heller enn å samarbeide med en gruppe som truer deres eksistens.

Konsekvenser av brexit

Det er ikke klart hvilken betydning den britiske folkeavstemningen mot å melde seg ut av EU vil ha på valget i Spania. Den første umiddelbare effekten av brexit for Spania er at diskusjonen om Gibraltar igjen har kommet til overflaten.

Utenriksminister José Manuel García-Margallo var raskt ute med å forslå felles kontroll over det britiske territoriet.

I tillegg ser katalanerne til Skottland, der tanken om uavhengighet har fått ny fart etter at det er klart at et engelsk flertall i praksis er i ferd med å tvinge de EU-vennlige skottene ut av unionen.

Katalonias regionpresident sammenlignet fredag brexit med uavhengighet og mener at dersom britene kan melde seg ut av EU mot de andre medlemslandenes vilje, bør også regionen nordøst i Spania kunne melde seg ut av den spanske staten uten samtykke fra Madrid.

Usikker fremtid

Ved de elleve valgene som er holdt siden 1977, har det alltid tatt mellom én og to måneder å danne en ny, spansk regjering. Sist gang gikk det ikke i det hele tatt. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta denne gangen.