Tusenvis på marsj mot Srebrenica

Marsjen startet i dag i landsbyen Nezuk og deltagerne skal gå i 105 kilometer til Srebrenica.

De går den motsatte veien av den ruten som mange av de overlevende brukte da de flyktet fra de bosnisk-serbiske styrkene for 20 år siden.

De skal være fremme lørdag 11. juli, på dagen 20 år etter at styrkene til general Ratko Mladic inntok Srebrenica og massakrene startet.

Rundt 8000 muslimske bosniere ble drept i Srebrenica. Mange prøvde å komme seg unna og rømte gjennom skogene i området.

– Mistet familien i massakren

En av dem som overlevde er 46 år gamle Nedzad Mujic, som er med på årets fredsmarsj.

– Det tok meg sju dager å frem til Nezuk. Det var grusomt ... døde mennesker, blod overalt. Jeg så naboer, venner, slektninger, men jeg kunne ikke hjelpe dem, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Han forteller at han deltar på fredsmarsjen hvert år for bidra til at det som skjedde ikke blir glemt.

Faren hans, en av brødrene og flere andre mannlige medlemmer av familien var blant dem som ble drept og kastet i massegraver. Siste gang han så dem var 10. juli 1995.

– 10. juli betydde at jeg ble skilt fra familien min. Det var farvel. Jeg så dem aldri igjen, sier Mujic.

Hans døde slektninger ble funnet i en massegrav i 2006. De ble identifisert og gravlagt på kirkegården ved Srebrenica-minnesmerket i Potocari, samme sted som årets marsj blir avsluttet.

Russland la ned veto

I forbindelse med 20-årsmarkeringen la Storbritannia i dag frem et resolusjonsforslag om Srebrenica-massakren.

I utkastet til FN-resolusjonen sto det blant annet at enhver avvisning av betegnelsen folkemord fordømmes, og at å akseptere de tragiske hendelsene i Srebrenica som et folkemord, er en forutsetning for forsoning.

Russland nektet imidlertid å godta formuleringen om folkemord og la ned veto.

– Resolusjonen er ukonstruktiv, konfronterende og politisk motivert, var den sterke ordbruken til Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin under Sikkerhetsrådets møte i dag.

Han foreslo i stedet en formulering om at hendelsen burde fordømmes som den mest alvorlige forbrytelse.

• F-ordet skaper på ny splid i FN - NRK Verden - Utenriksnyheter og -dokumentarer

Det russiske vetoet vakte sterke reaksjoner i Bosnia. Munira Subasic, som leder organisasjonen Mødrene fra Srebrenica, sier at vetoet «vil gjøre tillit og forsoning umulig».

- Vi er ikke overrasket ... Russland støtter kriminelle, de som drepte barna våre, sier Subasic.