Folket som tente håpet og gnisten

Karthagos stolte etterkommere kan sette hele Midtøsten på hodet.

Protest i Tunis

De unges protest i Tunisia feide vekk presidenten, har satt Egypt i brann og fått en rekke arabiske presidenter til å skjelve.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Korrespondentbrevet denne uken er postlagt i Tunis.

Sidsel Wold
Foto: NRK

Hør brevet som lyd:

Jeg må innrømme det med en gang: jeg visste ikke stort om Tunisia da jeg oppdaget opptøyene på TV-kanalen Al Jazeera.

For hva het egentlig landet og hva het hovedstaden? Hva var Tunis og hva var Tunisia?

På kartet så jeg et bittelite land, klemt inne mellom to digre naboer Algerie og Libya, land man forbinder med blodige opprør, islamister og den gale Muammar al-Gaddafi som tar med seg teltet sitt på reiser, også til New York.

Hva slags folk var tunisierne som hadde greid å kaste en diktator og gjennomføre den første revolusjonen i den arabiske verden, lurte jeg på mens jeg pakket.

- Du vet vel at byen Tunis er det gamle Karthago, sa mannen min Ragnar, da jeg var på vei ut døra med reisebagen.

Karthago? Romernes Karthago?

Her måtte mye læres, og det raskt.

Hjem til noe nytt

Jeg fikk ufrivillig god tid til å lese en stor bunke utskrevne papirer om opprøret og landet.

For både Lufthansa og Turkish Airlines kansellerte flere flyavganger på grunn av portforbud og uro, og først et døgn etter planen kunne jeg fornøyd se vakre Tunis ovenifra da vi endelig gikk inn for landing.

Tunisierne på flyet visste at de kom til et nytt hjemland.

Mens vi ventet på bagasjen, tok en av dem frem et digert rødt og hvitt tunisisk flagg og draperte seg i det.

- Jeg har sittet så mange år i fengsel, forklarte mannen meg. Han var tydelig rørt over å komme hjem til et fritt Tunisia, der han hadde en fremtid.

Under de første demonstrasjonene så jeg viljen og bestemtheten.

Sidsel Wold i Tunis

Endelig på plass i hovedstaden.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Jo, de hadde kastet president Ben Ali. Som Idi Amin hadde han også rømt til Saudi Arabia. Men revolusjonen er ikke fullført.

Alle rester av Ben Alis gamle garde og parti RCD skal vekk og ut. Dermed fortsetter de å demonstrere.

Alle demonstrerte, unge menn og kvinner, eldre folk, og de fattige fra landsbygda.

- Tunisia er fritt - ut med RCD! lød det taktfast dagen lang.

En gammel kvinne brant seg inn i bevisstheten.

På bena hadde hun tøfler, over det grå håret et blomstrete skaut og i hånden en paraply som hun hyttet med.

Aldri før i livet hadde hun hatt mulighet for å skjelle ut Ben Ali på lyse dagen i Tunis' promenadegate.

Paris anno 1970

Tunisia er helt annerledes enn noe arabisk land jeg har sett.

Dette var ikke Jemen, en kaotisk lutfattig stat, der befolkningen sløver seg ned med khat, der mange knapt har hatt kontakt med verden utenfor.

Tunis er en moderne by med mennesker som like gjerne kunne vært fra Paris, eller Sør Europa. Folk er moteriktig kledd, og alle snakker fransk.

Jeg innbiller meg at Tunis ligner Paris anno tidlig 1970-tall. Langs fortauene på den vakre hovedgaten Avenue Habib Bourguiba, ligger parisiske gatekafeer med kelnere som sier «Bonjour Madame» og serverer espresso. En gammeldags grønn bytrikk gir byen det nostalgiske preget.

Av Tunisias innbyggere er 98 prosent muslimer. Men på hovedgatene føler en seg mer som i Europa enn i Midtøsten. For her høres ingen bønnerop, og få går med hijab.

I tillegg er søndag ukens fridag, ikke fredag som i muslimske land.

Habib Bourguiba Avenue i Tunis

Tunisia har vært det mest liberale av alle de arabiske og nordafrikanske landene.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Romerne og Kartago

For å forstå Tunis og tunisierne, må en se på kartet og på historien.

Selv om Middelhavet skiller, er det ikke langt mellom Tunisia og Italia. Fra flyet letter og til vi ser de italienske øyene Sardinia eller Sicilia tar det bare 10-15 minutter.

Fønikerne fra Tyr var de første som kom til nordspissen av Tunis, og grunnla det berømte Karthago nesten 1000 år før Kristus.

På sin storhetstid skal Karthago ha hatt nesten 700 000 innbyggere. Karthagos store sønn var Hannibal, han som dro på hærtokt mot Roma med datidens stridsvogner, elefanter.

Karthago er udødeliggjort av den romerske statsmann Cato den eldre, som alltid avsluttet sine taler med: «For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges.»

Og romerne ødela Karthago, 150 år før Kristus, men bygget byen opp igjen i sin egen stil.

Avenue Habib Bourguiba i Tunis

'Parkering bare for kvinne- og familiedepartementet' står det på dette skiltet. Noe føreren av stridsvognen ikke lenger bryr seg om.

Foto: MARTIN BUREAU / Afp
Bokhandel i Tunis

Folk stimlet til bohandelene etter at den nye ytringsfriheten tillater langt flere bøker.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Jeg tillot meg en snarvisitt til de 2000 år gamle ruinene etter det romerske Karthago.

Og jammen hadde ikke romerne sørget for et godt liv også i denne provinsen.

Her var amfiteater, en egen gladiatorkamparena, store fornemme hus, gedigne haver, romerske bad selvsagt og en vakker havn.

Akveduktene står der, som en påminnelse om hvor avanserte romerne var for sin tid.

«Hva har romerne gitt oss?»

Jo, lenger jeg bor i Midtøsten, jo morsommere synes jeg det er å se filmen «Life of Brian».

For mens jeg studerte akveduktene, tenkte jeg på scenen der Monthy Pyton-gjengen spiller den jødiske undergrunnsgruppen «The Peoples front of Judea» som klager over de forhatte romerske okkupantene de sloss mot:

- Hva i all verden har romerne noensinne gitt oss, spør lederen, spilt av John Cleese.

- Akveduktene, sier en.
- Sanitære forhold, sier en annen.
- Veier, sier en tredje.
- Ro og orden.
- Vanningssystemer.
- Medisin.
- Utdannelse.
- Ja, og vin!
- Og fred...?

- Ja, ja, men bortsett fra akveduktene, veiene, vanningssystemene, medisin, utdannelsen, vin og fred - hva i alle dager har romerne gitt oss? brummer lederen for folkefronten mot okkupasjonen.

Baguetter og kvinners rettigheter

Også tunisierne er sterkt påvirket av europeisk kultur.

Etter at romerne dro, kom muslimske arabere, deretter ble tunisierne svelget opp i det tyrkiske osmanerriket, for så å bli et fransk protektorat , eller lydrike, på 1800-tallet.

Ikke rart at innbyggerne her lærte seg fransk og å bake baguetter da mer enn 140.000 franske kolonister flyttet hit.

Da Tunisia fikk sin selvstendighet i 1957, ble Habib Borguiba landets første president.

I likhet med det moderne Tyrkias far Atatürk, førte også Borguiba Tunisia bort fra islam og tradisjonell arabisk kultur og nærmere Europa.

Han la stor vekt på utdannelse for alle, kvinners rettigheter, familieplanlegging og god økonomisk styring. Tunisia er visstnok det eneste arabiske landet som forbyr flerkoneri.

Iskrem fra St. Tropez

Leila Ben Ali

Presidentfruen Leila Ben Ali var mer mislikt enn presidenten selv.

Foto: FETHI BELAID / Afp
Royal Guest House i Jidda

Den tidligere presidentfamilien skal nå være her, på det kongelige gjestehuset i Jidda i Saudi-Arabia.

Foto: AMER HILABI / Afp

Tunisierne leser franske aviser og vet godt hva som foregår der ute.

Ikke rart den unge nettgenerasjonen ikke lenger ville finne seg i president Zine El Abidine Ben Alis diktatur og kleptokrati.

Mest forhatt er kona hans, den tidligere frisøren Leila Ben Ali, født Trabalsi.

Leila - også kjent som Tunisias Imelda Marcos - var kjent for sin appetitt på raske biler, designer klær og kostbare shoppingturer til Dubai.

Datteren Nesrine, med tilnavnet «Tunisias Maria Antoinette», fikk etter sigende fløyet inn iskrem fra St. Tropez med et privat jetfly til sin sommerresidens.

Avisene rapporterte om hvordan Leila Ben Ali tvang sentralbanksjefen til å gi henne 1,5 tonn gull, før hun forlot landet.

Hvordan man får med dette som håndbagasje, er et annet spørsmål.

Byen der alt startet

Slike historier ble ikke godt mottatt i Sidi Bouzid, den lille møkkete byen der grønnsakshandleren Mohammed Boazizi kom fra.

Her ble folk rasende når de hørte om hvordan presidentfamilien veltet seg i luksus, samtidig som regimet lot befolkningen synke ned i fattigdom og håpløshet uten å gi dem fremtidsutsikter.

Her så vi lite til all investeringen og satsingen som bare var blitt hovedstaden, og turist- og kystområdene til del.

På den forfalne landsbygda så ingen ut som om de nettopp hadde kommet fra shopping på Champs-Élysées.

Her gikk menn formålsløst i gatene, uten jobb, mange uten sko også, iallefall brukte de tøfler ute. Mange i joggebukser, av typen du bruker når du ikke skal på jobb.

- Regjeringens statistikk er på 14 prosent arbeidsløshet, men sannheten er at
bare 14 prosent har jobb, fortalte en lærer fra Sidi Bouzid.

Graven til Mohammed Bouazizi
Foto: Mohammed Alayoubi / NRK
Familien til Mohamed Bouazizi
Foto: Salah Habibi / Ap

Den 26 år gamle grønnsakselgeren Mohammed Boazizi tjente 140 dollar i måneden på å selge frukt og grønt fra en vogn ute i hovedgaten.

For disse 800 kronene holdt han liv i familien på ni, og betalte for søstrenes utdannelse, fortalte søsteren Samia meg.

De lokale myndighetene krevde bestikkelser fra gateselgerne.

- Boazizi nektet å betale, han hadde ikke råd til det, sa Samia.

En politikvinne nektet ham å selge og tok vekten hans.

Hun - kvinnen - slo ham i alles påsyn, en ydmykelse som ikke er til å bære for en arabisk mann. Og det vet kvinnen som slår ham godt.

- Jeg kan ikke fatte at hun gjorde det mot Mohammed, nektet ham å brødfø familien og så ta fra ham æren på den måten, sa Samia med tårer i øynene.

Da Boazizi mistet alt - levebrødet og æren - valgte han døden med tennvæske og fyrstikker. Det var ingen vei tilbake for Boazizi.

Araberverdenen i brann

Flammene som oppslukte ham, har spredt seg og ryster kjempen Egypt. Gnistene fra frustrasjonens flammer blåser over grensene til millioner av andre sinte arabere.

For ingen kan lenger få fløyet inn iskrem fra St. Tropez med privat jetfly, mens en opplyst ung befolkning skal fornedres og fratas fremtiden.

I dag er de alle nettborgere i verdensveven, i cyberspace, i tillegg til å være innbyggere i egne land.

Ingenting kan holdes skjult lenger.

Og Karthagos stolte etterkommere som har fått smake på ytringsfrihet for første gang, har ikke tenkt å la seg kue igjen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt