NRK Meny
Normal

Presidentvalg i USA og Russland

Det å velge president i en stormakt blir ikke tatt lett på. Og måten det gjøres på sier en del om land og kultur.

Vladimir Putin og George W. Bush

Vladimir Putin og George W. Bush sammen i St. Petersburg i juli 2006.

Foto: PATRICK KOVARIK / AFP

Kommentar: Jan Espen Kruse
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Amerikanernes standard-hilsen virker fascinerende på oss nordmenn. Den er som regel ledsaget av et hyggelig smil og forsterker inntrykket av at amerikanerne er åpne og vennlige.

Forskjellige land, forskjellige folk

Men min erfaring etter fire år i USA er at amerikanere flest ikke er så veldig interessert i å høre mer om en nordmann og hans bakgrunn og tanker. For alle i USA kommer jo fra et eller annet sted. Og Norge, hvilken delstat ligger det i?

Hvis du kjører buss eller metro i Moskva, er førsteinntrykket av menneskene helt annerledes. De fleste ser potte sure ut. Der er det ingen som vil vite hvordan du har det i dag.

Men klarer du først å bryte isen, så får du spørsmål om Ibsen, Hamsun og Thor Heyerdal. Og en russer nøler ikke med å be deg hjem til sin lille leilighet for å ha en lang og god prat om livet og sånt, ledsaget av vodka og sylteagurker.

Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev

Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev. Presidentens støtte ga Medvedev en oppslutning på 70 prosent.

Foto: MIKHAIL METZEL / AP

To forskjellige land med helt ulik kultur og historie.

Obama/Clinton/McCain - Medvedev

I USA raser nå kampen om å bli nominert som de to partienes presidentkandidater. På demokratisk side er konkurransen beinhard mellom Barack Obama og Hillary Clinton.

På republikansk side har John McCain ingen reell konkurranse. Men hele veien har det vært kjempet, og debattene har vært mange og til dels skarpe.

Presidentvalgkampen i USA er denne gang spesielt langvarig. Den kommer til å pågå i om lag 2 år, og det blir brukt mer penger enn noen gang før. I starten var det to store grupper med presidentkandidater som deltok, nå er det bare toppkandidatene igjen.

I Russland er konkurranseelementet nesten borte.

President Vladimir Putin ga sin støtte til Dmitrij Medvedev, og dermed fikk presidentkandidaten straks 70 prosent oppslutning på meningsmålingene.

Det skjedde bare et par måneder før selve valget den 2. mars, og valgkamperioden er dermed svært mye kortere enn i USA. Medvedev nekter dessuten å stille i politiske debatter, han sier at han er for travel i sin jobb som første visestatsminister til å drive med sånt tøys.

I Russland er det bare kommunistleder Gennadij Zjuganov som er i reell opposisjon til Medvedev, selv om han ikke har en sjanse i havet med oppslutning fra bare 10 prosent av velgerne.

Vicki Iseman

John McCain må i disse dager kjempe mot New York Times avsløringer om at han har hatt et forhold med Vicki Iseman.

Foto: HO / REUTERS

Skitne metoder

Da John Kerry for fire år siden var det demokratiske partiets presidentkandidat, ble hans bakgrunn som høyt dekorert krigshelt fra Vietnam flittig brukt i valgkampen mot George W. Bush som mange mente hadde lurt seg unna militærtjeneste.

Men så dukket det opp reklamesnutter på fjernsyn der det het at Kerrys krigsinnsats slett ikke var så mye å skryte av. Noen som hadde tjenestegjort sammen med ham i Vietnam hadde en helt annen og negativ versjon av det som skjedde.

For en del var det åpenbart at dette var ondsinnet løgn satt i scene av politiske motstandere, men amerikanske medier gjorde ikke mye for å avsløre svineriet som nok hadde en virkning i valgkampen.

I Russland er skitne triks heller ikke ukjent.

Opposisjonskandidater som er uønsket av landets ledelse, oppdager at forsamlingslokaler som er bestilt lang tid i forveien, likevel er opptatt den dagen et større møte skal finne sted.

Eierne har fått vite at det er best for helsa og forretningsdriften å ikke leie ut til bestemte kandidater.

Andre ganger kan opposisjonskandidater bli holdt tilbake av politiet på en flyplass helt til flyet har gått, dermed kommer de ikke fram til et planlagt møte.

Ingen metoder ser ut til å være for primitive så lenge de virker.

Men på ett punkt er det en forskjell mellom russere og amerikanere.

I USA dukker det stadig opp mer eller mindre velbegrunnede påstander om utroskap i forbindelse med valgkampene. I disse dager er det John McCain som må benekte slike rykter.

Russerne forsto aldri at Bill Clintons eventyr med Monica Lewinsky kunne få voldsomme politiske proporsjoner.

I Russland trakk folk flest på skuldrene og mente at en politisk leder som hadde bevist for en hel verden at han både ville og kunne, ja han burde heller få noen ekstra stemmer enn en masse trøbbel.

Josef Stalin

- Det viktigste er ikke hvordan folk stemmer, men hvordan stemmene telles opp, sa Stalin.

Foto: SCANPIX

Russerne mener nok at det har vært altfor lite sex på russisk topplan de siste tiårene, men det er jo ingen grunn til å blande kjønnslivet for sterkt inn i det politiske liv.

Ulik tillit

Intervjuer med vanlige folk på gata i Russland viser at bare de færreste mener at presidentvalgene blir gjennomført på en rettferdig måte.

Folk som har levd deler av sitt liv i et diktatur tar det som en selvfølge at makthaverne jukser med stemmetallene for å beholde mest mulig makt. Mange russere vil mene at resultatet i presidentvalget er best på forhånd, og at valgprotokoller tilpasses etter det.

Sovjetdiktatoren Josef Stalin sa at det viktigste er ikke hvordan folk stemmer, men hvordan stemmene telles opp.

Putin har innført et autoritært styre i en stat der det ikke finnes effektive kontrollorganer og et uavhengig rettssystem. De viktigste massemediene er også underlagt statlig kontroll, der er det heller ingen motvekt å finne.

I USA læres barna opp fra de er små til å tro på den amerikanske drømmen.

For meg var det interessant å se hvordan barn i de fattigste områdene av landet var overbevist om at de kunne bli både rike og etter hvert også president i USA.

Jeg synes tilliten som amerikanerne har til at de lever i et fritt, demokratisk og rettferdig land er forbausende høy i forhold til det som virkeligheten rundt dem viser.

Alle presidentkandidatene i USA snakker om å forbedre helsevesenet, men ingen vil at staten skal få en større rolle. All forbedring skal skje via private forsikringsselskap og helsebedrifter, noe som ikke har gitt gode resultater for amerikanere flest. Med et slikt system betyr det økonomisk ruin å få en kronisk sykdom som krever regelmessig og kostbar behandling.

Penger i valgkampen

Aldri tidligere har det blitt brukt så mye penger på en amerikansk presidentvalgkamp som denne gang. Obama får inn kjempesummer fra sine tilhengere via internett, mens Clinton får mye fra private selskap.

Vladimir Putin

Styrtrike Roman Abramovitsj og (styrtrike?) Vladimir Putin.

Foto: SERGEY PONOMAREV / AP

Motivene er ulike, noen håper å få mangedobbelt igjen dersom deres kandidat havner i Det hvite hus. Finansieringen av valgkamper i USA er viktig, og det er ikke alltid pengestrømmene tåler dagens lys.

I Russland er det svært lite fokus på pengebruken, ganske enkelt fordi svært lite er kjent når det gjelder hovedpersonen Medvedev. Hans bakgrunn som styreleder i det statlige gassmonopolet Gazprom gir ham tilgang på ufattelige ressurser.

Men ingen journalister pirker borti det.

En britisk journalist skrev nylig at president Putin trolig hadde karret til seg verdier for noe sånt som 400 milliarder kroner i løpet av årene som landets leder. Journalisten regnet med å få en proteststorm fra Kreml, men hørte ikke et ord.

På den bakgrunn regnet han med at overslaget sannsynligvis var altfor lavt.

På sin siste pressekonferanse sa Putin selv at påstandene er tomme rykter.

Kanskje det bare er ønsket om å tjene sitt land og sine medborgere som gjør at noen vil bli presidenter både i Russland og USA.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt