Ti år siden flyktningedramaet: – Jeg ville gjort det igjen

26. august 2001. Australias sjøredningstjeneste kontaktet det norske containerskipet «Tampa», som var på vei til Australias vestkyst, og ba dem om å bistå det indonesiske fartøyet «Palapa» som var i ferd med å synke.

– Det sitter igjen i dag, ja. At det kom så mange om bord, sier Arne Rinnan (71), tidligere kaptein på Tampa, til NRK.no i dag.

Redningsaksjonen varte i flere timer. Mannskapet på 26 løftet gravide, syke og svake, bevisstløse, redde flyktninger om bord på Tampas dekk.

Verden fulgte spent med på krisen i åtte dager, fra flyktningene ble plukket opp, til de kunne overføres til et australsk marinefartøy.

Men det stoppet ikke der. Kritikken rundt at Australia nektet flyktningene å komme i havn og søke asyl i landet, fortsatte å spinne i år etterpå.

Kaptein Arne Rinnan manøvrerte skipet under redningsoperasjonen. I dag, ti år senere, lever han som pensjonist i Kongsberg. Han synes det er vanskelig å beskrive hendelsesforløpet.

– Vi gjorde bare det vi måtte gjøre. Det var riktig den gangen, og jeg ville gjort det igjen, sier Rinnan.

Fikk ikke gå i land

Rinnan bestemte at de måtte ta med seg flyktningene til nærmeste havn i Indonesia.

Men flyktningene bønnfalt kapteinen om å føre skipet til Christmas Island. Dermed dro skipet dit, men de fikk ikke en varm velkomst.

Australske myndigheter nektet dem å gå i land på øya. Det resulterte i at flyktningene gikk inn i en sultestreik for å protesterere.

– De kommer aldri til Australia, sa statsminister John Howard den gangen.

Trosset den australske regjeringen

Australia sendte militært personell med mat og medisiner til øya, som de leverte til Tampa. Men de fikk fortsatt ikke gå i land, selv om Rinnan hadde utrykt sin bekymring for flyktningenes dårlige helsetilstand. Og 29. august fikk Rinnan nok.

Han trosset den australske regjeringen og førte skipet inn i australsk farvann. Han nektet å ta imot ordre fra australske soldater, som bordet skipet for å få det ut i internasjonalt vann igjen.

– Det er en uskreven lov til sjøs, om å redde folk i nød. Den fulgte jeg, og den vil jeg følge igjen hvis jeg igjen får melding om folk i nød, sa Rinnan på en pressekonferanse i Singapore 6. september 2001.

New Zealand til unnsetning

Mary Robinson, FNs høykommissær for menneskerettigheter, oppfordret 30. august australierne til å slippe flyktningene i land, og tilbød seg å hjelpe til med å finne en løsning.

Flyktningene aksepterte motvillig planen om at det australske transportskipet «Manoora» skulle ta dem om bord og frakte dem til Papua Ny-Guinea. Derfra ble de bragt med fly til New Zealand, som sa seg villige til å ta imot 150 av dem, og stillehavsøya Nauru tok imot resten med økonomisk støtte fra Australia.

– Jeg kunngjør i dag at vi har nådd en avtale med regjeringene på New Zealand og Nauru for å behandle asylsøknadene til menneskene som ble reddet av Tampa, sa Australias statsminister John Howard under en pressekonferanse 29. august i Sydney.

19. september kom så de første hundre flyktningene til Nauru.

Ble verdensberømt

Rinnan var lot seg intervjue på TV-kanaler fra hele verden. Det ble holdt protester både for og imot kapteinens beslutning. Den norske regjeringen fordømte Howard-regjeringens opptreden.

– Jeg skjønner at jeg har blitt kjent rundt omkring, men det har ikke forandret meg, sier Rinnan.

Fredag har flere medier prøvd å kontakte Rinnan.

– Jeg har måttet si nei til mange. Jeg tar ikke mange intervjuer. Dette må komme til en slutt, sier han.

Den tidligere statsministeren John Howard gikk ut og kritiserte Rinnan og sa at han overdrev situasjonen for flyktningene om bord i Tampa. Rinnan måtte svare på utspillet til statsministeren i 2001:

– Det vil jeg ikke kommentere. Det får stå for hans regning. Jeg var redd for at folk ville dø om bord, sa Rinnan.

Liberalpartiet har ikke Rinnan hørt noe fra siden.

– Jeg har aldri hørt noe mer fra dem. Det kunne vært litt interessant. Men jeg har ingenting usnakket med dem, sier han.

Har kontakt med flyktning

Rinnan har jevnlig kontakt med «Mohammad Ali» en av flyktningene som bor og har det godt på New Zealand.

– Han er en av de siste flyktningene som kom fra Nauru til New Zealand. Nå har han også fått familien sin over, og han er blid som en lerke. Vi utveksler mail hver julaften, men også innimellom, sier den pensjonerte kapteinen.

– Jeg ønsker egentlig ikke si så mye mer, men jeg kan si at jeg er veldig glad for at det har gått så bra med mange av flyktningene på New Zealand, sier Rinnan.

Kritikk mot den australske regjeringen

Men det gikk ikke bra med alle sammen. Noen av afghanerne falt for fristelsen om å ta imot kontant betaling fra den australske regjeringen og dra tilbake der de kom fra, skriver World News Australia fredag.

«Edmund Rice Centre» i Sydney har forsøkt å spore opp mange av dem som dro tilbake.

– 22 av personene som ble sendt tilbake til Afghanistan fra Nauru, inkludert fire barn, ble drept i Afghanistan, sier Phil Glendenning, senterets direktør til SBS Radio.

– Mange av dem som ble sendt tilbake som vi har vært i kontakt med oppdaget dessverre at livet var vanskelig, og mange møtte forfølgelsen de forsøkte å flykte fra, sier Glendenning.

Australia har fått mye internasjonal kritikk for sin asylpolitikk. Men Howards harde linje overfor asylsøkerne på Tampa fikk bred støtte fra flertallet i Australia. Høsten 2001 fikk han ny valgseier.