Mohammed (9) tegnet sin egen fars død

To små fyrstikkmennesker henger i to galger. To litt større ligger på bakken med blod som renner ut av halsen. Et fyrstikkmenneske med smilefjes jager et annet menneske med øks.

– Skulle bare ut å kjøpe mat

Et barns streker i sort og rødt på hvitt papir.

Ni år gamle Mohammed fra Darayya i Syria kom til flyktningleiren Bar Elias i Libanon for to måneder siden.

– Først ville han hverken snakke eller skrive. Men da han fikk tegnesaker, begynte han å tegne, forteller læreren, Nour Kattan.

Først ville han ikke si hva han hadde tegnet, eller gi fra seg tegningen. Men etter timen la han den likevel igjen på lærerens pult.

– Senere spurte jeg igjen hva han hadde tegnet. «Det er faren min», svarte han og pekte på personen som ligger til venstre i bildet med en stor rød ring rundt midten av kroppen. «Han skulle ut og kjøpe mat til barna».

• Les: Syriakrigens yngste ofre

Får hjelp til å bearbeide traumer

I et telt på et barnesenter i leiren får de små muligheten til å synge, leke og være barn igjen. Og de får hjelp til å bearbeide traumer av organisasjoner som Redd Barna og Unicef.

– Det er barna som lider mest, selv om de er helt uten skyld i voldshandlingene. De er kun ofre, sier Unicefs leder Tony Lake.

Over ti tusen barn har mistet livet i konflikten. Over to millioner syriske barn er på flukt i eget land, mens over en million barn har flyktet til nabolandene.

– Jeg var redd hele tiden. Vi ble stoppet mange ganger på veien. Og jeg gråt hver gang jeg hørte skudd og eksplosjoner, sier tretten år gamle Najwa.

Najwa forteller at hun flyktet fra Abu Duhur, nordvest i Syria, i en buss med mange mennesker. Hun kom også til flyktningleiren Bar Elias for litt over to måneder siden.

– Jeg savner Syria. Vi hadde det bedre der, før huset vårt ble ødelagt, sier Najwa.

Nå bor hun i et lite skur laget av pinner, striesekker og støvete tøystykker – sammen med sju andre.

– Jeg skulle ønske hjemme vårt og landet vårt ville bli det samme som det var.

• Les: Går doble skoleskift for syriske flyktningbarn

  

Gjestfrie naboland

Hver fjerde person i Libanon er nå fra Syria. Landet har snart tatt imot en million flyktninger.

Tyrkia har tatt imot over seks hundre tusen. Irak har tatt imot over to hundre tusen. Mens Jordan har tatt imot over en halv million syriske flyktninger. Mer enn hundre tusen av disse befinner seg i flyktningleiren Zataari. Så langt øyet kan se er det tett i tett med hvite FN-telt på gråbrun gjørmete sand.

– Teltet vårt er fylt med vann. Det er ikke noe ordentlig kloakk og avløp her, og med de tunge regnskurene i det siste er det fleste teltene oversvømt, sier Mohammed Hussein.

Hver dag må han gå mange kilometer, og stå flere timer i kø for å få utdelt familiens rasjon med brød og ris.

En belastning

Jordanske myndigheter sliter med å dekke behovene til de syriske flyktningene som strømmer til hver eneste dag. Jordan har sine egne økonomiske problemer, og syrerne begynner å bli en belastning. Like fullt blir de ønsket velkommen.

– Det er klart at flyktningstrømmen begynner å tære på våre ressurser, men det er en menneskelig plikt å hjelpe, sier Sewar Savalha, som er Jordaner og jobber for Redd Barna.

– Våre syriske søstre og brødre er i en forferdelig situasjon, og som jordanere har vi alltid tatt imot naboer i nød. Dette er ikke første gang. Vi har tatt imot palestinere, irakere og libanesere. Det er bare sånn vi er, sier Savalha.

Drømmer om å vende hjem

Tilbake på Unicefs barnesenter i flyktningleiren Bar Elias har lille Mohammed begynt å tegne andre tegninger – med mer farger, sol og lyseblå skyer. I et annet telt sitter en gruppe barn og synger. Først forsiktig og uten smil. Etter hvert begynner de å klappe i hendene og sangen runger høyere.

– De synger om Syria. Om hjemlengsel. De drømmer om å vende tilbake, forklarer læreren deres.

Men, ifølge Camilla Mosse i hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det en fjern drøm.

– I en undersøkelse vi har gjort nå i forbindelse med treårsdagen svarer to av tre flyktninger at de frykter de aldri vil se hjemlandet sitt igjen.