Hvorfor sier alle nei?

Den ene etter den andre av sentrale sosialdemokratiske politikere har de siste dagene benektet at de har noen som helst ambisjon om å bli leder for det hardt prøvede partiet.

I dag samles sentralstyret for å diskutere navn på hvem som kan bekle ledervervet frem til landsmøtet i 2013 velger en ny partileder. Løsningen ser nå ut til å være å hente inn en LO-sjef. Ifølge svenske medier skal sentralstyret være enig om å
la den 55 år gamle fagforeningslederen Stefan Löfven overta som partileder.

Det som utspiller seg hos sosialdemokratene etter Håkan Juholts dramatiske avgang, står i sterk kontrast til det som nylig skjedde i to andre svenske partier.

• LES OGSÅ: Disse kan ta Juholts plass

USA-liknende valgkamper

Både Vänsterpartiet og Centerpartiet har fått nye partiledere etter USA-liknende valgkamper, der flere kandidater åpent kjempet om partilederposten og til slutt ble valgt etter kampvoteringer blant partimedlemmene.

Hos Sosialdemokratene, derimot, er det nærmest en moralsk dyd å benekte så lenge som mulig enhver tanke på å ville bekle partiets fremste tillitsverv.

Tydeligst ble dette demonstrert våren 1997. Da blånektet Göran Persson i ukevis at han var kandidat, inntil han plutselig snudde og lot seg hylle som Ingvar Carlssons etterfølger både som partileder og statsminister på landsmøtet det året.

I virkeligheten var nei'et et spill for galleriet.

Påskuddet var at Persson ikke ville svare andre enn valgkomiteen, og det tok påfallende lang tid før den fikk samlet seg til å spørre nettopp han som altså ble Sveriges statsminister de neste ti årene.

• LES OGSÅ: Krisemøte i Sverige etter Juholt-exit

– Ta ansvar

Nå vil mange, både i og utenfor det sosialdemokratiske partiet, bryte med denne merkelige og lukkede formen for ledervalg.

I det minste er kravet at sosialdemokratiske politikere må ta seg selv i nakken og slutte med sine uavlatelige nei-svar hver gang de blir spurt om de går med en partileder i magen.

Blant annet har den respekterte tidligere utenriksministeren og diplomaten Jan Eliasson dukket opp fra kulissene med formaninger om at nå må flere ta ansvar, og legger i det at flere også må svare ja hvis de blir spurt om å bli partileder.

Deretter tok det ikke lang tid før den 71 år gamle Eliasson selv ble utnevnt til en het kandidat, i hvert fall som en midlertidig løsning fram til det ordinære landsmøtet i partiet i april neste år.

Selv sier 71-åringen ikke noe definitivt nei, men mener spørsmålet er en smule urealistisk med henvisning til alderen.

• LES OGSÅ: Håkan Juholt trekker seg
• LES OGSÅ: Juholt blir sittende som partileder

Peker på partisekretæren

I stedet peker Jan Elisson på Carin Jämtin, partisekretæren, som nå har fått den tunge oppgaven med å lede den febrilskes jakten på ny partileder.

Måten hun har framstått på i mediene på de siste dagene har da også styrket henne kraftig blant partiets sympatisører, ifølge en undersøkelse.

Men som en rekke andre av hennes partikolleger tviholder også Jämtin på at heller ikke hun er noen partilederkandidat.

Å snu den gamle visa i et parti med en svært særegen kultur for lederrekruttering er alt annet enn enkelt.