Stille protester markerer to år siden kuppet i Myanmar

Det er to år siden militæret kuppet makten i Myanmar, første februar, 2021.

Utenfor Myanmars ambassader i naboland som Thailand og Filippinene, er protestene høyrøstet, men inne i landet er det stillheten som brøler.

Gatene er folketomme og butikkdørene er stengte, i en landsomfattende markering av motvilje.

– Tomme gater er en aktiv protest og et uttrykk for folks forakt mot militæret, sier professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Kristian Stokke, til NRK.

Han forteller at folk ikke holder seg innendørs i frykt, men at de på denne måten boikotter militærjuntaens ønske om å vise verden at alt er normalt i Myanmar.

Kriser

– Folk har det veldig vanskelig. De har mistet sine grunnleggende rettigheter, politiske rettigheter, menneskerettigheter, og økonomien er i dyp krise, sier Stokke.

Det er også krise sosialt, og når det gjelder deres levekår.

– Mange er drevet på flukt, mange er i fengsel, mange er drept, mange er fordrevet innad i Myanmar og internasjonalt, forklarer Stokke.

Kuppet begynte om morgenen første februar 2021, da Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi og andre representanter fra regjeringspartiet National League for Democracy (NLD) ble avsatt, og militæret tok makten.

Da hadde folkevalgte og representanter styrt landet sammen i fem anstrengte år.

I kjølvannet av kuppet har flere enn 1500 mistet livet og nesten 8800 er fengslet eller i varetekt.

Taktikk

Angrep fra luften er en av militærjuntaens dødelige taktikker, og nå brukes den oftere, skriver BBC.

Motstanden er imidlertid ikke blitt mindre.

– Det vi har sett de siste to årene er en sterkere og bredere motstandsbevegelse mot militæret enn vi noen gang har sett før, sier professor Stokke.

Han har ingen tro på at befolkningen vil avfinne seg med militært styre.

– Militærstyret kan ikke være en vei til stabilitet, fred eller demokrati i Myanmar. Den erkjennelsen som folk har, betyr at mange vil fortsette å finne muligheter for å yte motstand, inkludert med våpen, sier Stokke.

Han viser til et bredt spekter av strategier folket bruker for å svekke militæret.

Det er folkelige protester, men også en økonomisk motstandsstrategi i form av streiker og sivil ulydighet.

Det skjer i helsevesenet, i utdanning, i transport og i industri.

Motstandsbevegelse

Det har heller ikke skjedd før at mange i den buddhistiske majoriteten slår seg sammen med etniske nasjonaliteter i en felles politisk motstandsbevegelse.

– De er nå forent bak en felles revolusjonær agenda for et føderalt demokrati, sier Stokke.

Det vil innebære at etniske grupperinger får medbestemmelse og selvbestemmelse i en føderal stat.

Myanmar er et land som i mange tiår har hatt sterk motstand mot militæret, spesielt fra etniske hærgrupper.

Militæret har per nå trolig ikke kontroll på mer enn halvparten av Myanmars landområder, men det er ingenting som tyder på at juntaen ønsker noe annet enn å tviholde på makten.

– Narrespill

Det er mulig de annonserer valg i august etter mer enn to år med unntakstilstand, men neppe for å svekke egen posisjon.

– Det er et narrespill, et forsøk på å legitimere militærstyret. Militæret har vist at det ønsker å oppnå langvarig politisk kontroll, med alle mulige midler, sier professoren.

Militæret har fått på plass en ny valgregistreringslov som sikrer seier til militærets eget parti, men Stokke understreker at det ville bli svært vanskelig å gjennomføre et valg.

– Militæret har ikke kontroll, og vil kun klare å avholde valg i svært begrensede områder i Myanmar.

Militærjuntaen erklærte onsdag en forlengelse av unntakstilstanden, noe som trolig også utsetter valget.

Det kan også skje at militæret dropper valget og heller graver frem en paragraf i en lov for å legitimere en lengre utvidelse av unntakstilstanden.

– Bekymret

FN ber et samlet verdenssamfunn om å ta avstand fra valgplanene, og den norske regjeringen er bekymret.

– Jeg er opprørt over rapportene om alvorlige menneskerettighetsbrudd, også mot barn. Innskrenkninger i ytrings- og forsamlingsfriheten, arrestasjoner og voldelige angrep mot sivile påfører store lidelser, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Hun utdyper at en inkluderende og meningsfylt politisk dialog er nødvendig for at Myanmar skal kunne vende tilbake til en demokratisk prosess.

Nye sanksjoner mot bedrifter som knyttes til militæret blir nå innført av Storbritannia, USA, Canada og Australia.

Professor Stokke mener at det internasjonale presset er viktig, men at det kun er folket i Myanmar som kan kaste militærjuntaen.