Iranerne krever hevn etter drapet på sin viktigste strateg. Men hvordan?

I mer enn 20 år trakk Qasem Soleimani i trådene uten at omverdenen visste særlig mye om ham. Etter å ha kjempet i den åtte år lange Iran-Irak-krigen, meldte han seg til tjeneste i den iranske revolusjonsgarden. Fra 1998 ledet han Quds-styrken, Revolusjonsgardens elitegruppe som opererer utenfor Irans grenser.

• Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

De siste 20 årene har general Soleimani bygget opp iranskstøttede militser og skaffet seg allierte i hele Midtøsten. Slik sørget han for at Iran fikk betydelig politisk innflytelse og militær makt i Irak, Libanon, Syria og Jemen. Han var av Irans aller mektigste menn.

Når Iran slo til mot sine fiender gjennom sine allerte var det på ordre fra general Soleimani.

Nå skal drapet på Irans viktigste militærstrateg hevnes. Men hvordan?

Hevne sin tidligere sjef?

Mannen som pleide å ta de avgjørelsene er død.

Esmail Qaani tar over ledelsen av Quds-styrken etter Soleimani, og kanskje er det ham som gir ordren om å hevne sin tidligere sjef.

Iran har flere muligheter og planlagt det endelige oppgjøret med USA i flere tiår. Men hvilken streatgi vil Irans ledere gå for?

Iran kan enten svare med flere mindre angrep over tid eller velge seg et like strategisk mål som USA gjorde 3. januar. Men å ta livet av en sentral amerikansk politiker eller general kan få større konsekvenser enn noen vil ha. USA er også et NATO-land.

Hverken Iran eller USA ønsker seg en full krig.

Derimot foretrekker de to fiendene kjempe som før, på andres land og via mellommenn, som i Irak.

Vil Hizbollah angripe Israel?

General Soleimani skapte slagkraftige «mellommenn» i form av militser for å styrke Irans grep i Midtøsten. En av dem er sjiamuslimske Hizbollah i Libanon.

Gjennom Hizbollah kan Iran angripe USAs nærmeste allierte. Den sjiamuslimske militsen har baser i Sør-Libanon ved Israels grense og har angrepet Israel flere ganger som i 2006.

Da drepte militsen tre IDF-soldater og kidnappet to. Israel så dette som en krigserklæring og gikk til krig mot Libanon, som tillot Hizbollah å angripe Israel fra sitt territorium.

Men å angripe Israel er risikablet, for Israel vil ikke nøle med å svare med kraftige midler også inne i Iran.

Statsminister Netanyahu kjemper for sitt politiske liv nå og trenger ytre fiender mer enn noen gang.

USAs baser er utsatt

Foruten ambassaden i Bagdad, har USA også et konsulat i Erbil, i kurdisk Nord-Irak.

I tillegg jobber et stort antall amerikanere i oljeindustrien i landet.

I Irak kan iranskstøttete militsgrupper i paraplyorganisasjonen Popular Mobilization Forces (PMF), bedre kjent som al-Hashd al Shabi, få ordre om å angripe USAs baser, soldater eller interesser i landet.

Det har etter alt å dømme skjedd før i 1983, da sterke krefter ville hindre USA fra å blande seg inn i borgerkrigen i Libanon.

Da kjørte en selvmordsbomber en bil fullastet av sprengstoff til USAs ambassade i Beirut. 63 mennesker ble drept. Islamsk Jihad, en gruppe med bånd til Iransk-støttede Hizbollah, tok på seg ansvaret. Men som så ofte, dersom det var Iran som sto bak, etterlot de seg ingen fellende bevis.

USAs soldater lever farlig

Da Donald Trump bestemte seg for å trekke USAs soldater ut fra Nord-Syria, lot han likevel en gruppe bli igjen for å vokte olje-installasjonene nordøst i landet.

Vil Iran slå til mot disse utsatte soldatene gjennom sine allierte?

Spesielt i Syria og Irak er Iran sterkt tilstede militært og politisk.

Vil Iran slå til mot USAs 5000 soldater i Irak?

USA har også styrker i Qatar, Bahrain, Kuwait og i Emiratene. Og Iran har militser i Irak, Jemen og Syria.

Men klar over faren for amerikanske statsborgere i hele Midtøsten nå, skal mange hjemkalles.

USAs alllierte

Iran kan også komme til å slå til mot USAs arabiske allierte i Midtøsten, som uansett er Irans fiender. Sunnimuslimske Saudi Arabia er det sjiamuslimske Irans største rival.

I september 2019 angrep noen to anlegg i hjertet av Saudi Arabias statlige oljeproduksjon Saudi Aramco. De sjiamuslimske Houthi-opprørerne i Jemen, som har nære bånd til Iran, tok på seg ansvaret.

Var det Irans revolusjonsgarde som hadde gitt ordren? Det vet ingen helt sikkert.

Men å angripe Saudi Arabia kan åpne for en regional storkrig, som kaster en allerede eksplosiv og krigsherjet region inn i en ny konflikt, som også får store konsekvenser for oljemarkedet og verdensøkonomien.

Vil Iran slå til i Hormuz-stredet?

Hormuz-stredet mellom Oman-bukten og Persiabukten er strategisk og viktig for verdens økonomi. 20 prosent av verdens råolje fraktes på skip gjennom det smale stredet langs Irans kyst.

Både USA og USAs allierte har et stor antall oljetankere og marineskip som er lette mål for Iran i dette farvannet. Men om Iran angriper et amerikansk skip, kan USA svare med å angripe Irans oljeinstallasjoner på land.

Da to skip ble angrepet i Omanbukten sommeren 2019, tok ingen på seg skylden. Iran avviste at de sto bak. USA mente at Revolusjonsgarden utførte angrepene, men det fantes ingen fellende bevis. Men hendelsen skapte mye internasjonal uro.

Iran har mulighet for å stenge Hormuz-stredet for trafikk, noe som vil sende oljeprisen til himmels. Men iranerne kalkulerer nok nøye hva responsen skal bli, før de hevner drapet på en av sine viktigste militære strateger. Iran som er tynget av økonomiske sanskjoner må også vurdere hva USAs svar på Irans gjengjeldelse vil bli.

Foreløpig kriger Irans og USA's ledere mest på twitter.

Og Trump truer med flere angrep og hevn for de amerkanske gislene Iran holdt i 444 dager for 40 år siden.

Vil jødiske mål kunne rammes?

Irans argeste fiende i Midtøsten er Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans koalisjonspartnere. Både israelske og jødiske mål utenfor Midtøsten kan være aktuelle igjen.

I 1994 ble et jødisk senter i Buenos Aires rammet av en kraftig bombe. 85 mennesker mistet livet og 300 ble skadd. Argentinske myndigheter utstedte arrestordre på Irans daværende president Rafsanjani og sju andre. Argentina mente at Hizbollah utførte angrepet på ordre fra Iran, noe iranske ledere har benektet.

Angrepet i Argentina viste at Irans støttespillere kan slå til mot mål i hele verden.

Men om Iran skulle velge et lignende symbolsk mål, kan prestergeimet vente seg harde reaksjoner fra Israel.

Tapet av en så mektig iransk militærstrateg krever gjengjeldelse, er beskjeden fra Teheran. Svaret kommer om noen dager eller uker.