Urix forklarer

Iranerne krever hevn etter drapet på sin viktigste strateg. Men hvordan?

ISTANBUL (NRK): Da USA likviderte Irans mektigste general på Trumps ordre, lovet øverste leder Ali Khamenei en brutal hevn. Men hvilke muligheter har iranerne?

Iransk kvinne med bilde av Qasin Soulemani

SORG OG SINNE I IRAN: En iransk kvinne sørger over general Qasem Soleimani som ble likvidert på ordre av president Donald Trump 3. januar. Nå venter verden på Irans gjengjeldelse.

Foto: Wana News Agency

I mer enn 20 år trakk Qasem Soleimani i trådene uten at omverdenen visste særlig mye om ham. Etter å ha kjempet i den åtte år lange Iran-Irak-krigen, meldte han seg til tjeneste i den iranske revolusjonsgarden. Fra 1998 ledet han Quds-styrken, Revolusjonsgardens elitegruppe som opererer utenfor Irans grenser.

De siste 20 årene har general Soleimani bygget opp iranskstøttede militser og skaffet seg allierte i hele Midtøsten. Slik sørget han for at Iran fikk betydelig politisk innflytelse og militær makt i Irak, Libanon, Syria og Jemen. Han var av Irans aller mektigste menn.

A billboard bearing a portrait of slain Iranian military commander Qasem Soleimani (L) and with the supreme leader of the Islamic republic, Ayatollah Ali Khamenei, on a main road in the Iranian capital Tehran on January 4, 2020, one day after Soleimani and other members of Iraq's pro-Iranian paramilitary group Al-Hashed Al-Shaabi were killed in a US air strike near Baghdad international airport. - Soleimani, the 62-year-old deputy commander of the Revolutionary Guards, will be laid to rest next week in his hometown of Kerman as part of three... Credit: AFP

I MAKTENS MIDTE: Denne plakaten som er plassert ut i Teherans gater i dag, viser general Soleimani med øverste leder Khamenei. Budskapet er at generalen USA tok livet av, tilhørte lederskapets innerste krets.

Foto: ATTA KENARE

Når Iran slo til mot sine fiender gjennom sine allerte var det på ordre fra general Soleimani.

Nå skal drapet på Irans viktigste militærstrateg hevnes. Men hvordan?

Hevne sin tidligere sjef?

Mannen som pleide å ta de avgjørelsene er død.

Esmail Qaani tar over ledelsen av Quds-styrken etter Soleimani, og kanskje er det ham som gir ordren om å hevne sin tidligere sjef.

rm2GvMoCL8M

PRESIDENTEN KONDOLERER: At Qasim Soleimani var en viktig mann ser vi her. Irans president Hassan Rouhani besøker generalens familie for å vise respekt. Også Irans øverste leder Ali Khamenei var sammen med familien igår.

Foto: AP

Iran har flere muligheter og planlagt det endelige oppgjøret med USA i flere tiår. Men hvilken streatgi vil Irans ledere gå for?

Iran kan enten svare med flere mindre angrep over tid eller velge seg et like strategisk mål som USA gjorde 3. januar. Men å ta livet av en sentral amerikansk politiker eller general kan få større konsekvenser enn noen vil ha. USA er også et NATO-land.

Hverken Iran eller USA ønsker seg en full krig.

Derimot foretrekker de to fiendene kjempe som før, på andres land og via mellommenn, som i Irak.

Vil Hizbollah angripe Israel?

General Soleimani skapte slagkraftige «mellommenn» i form av militser for å styrke Irans grep i Midtøsten. En av dem er sjiamuslimske Hizbollah i Libanon.

Gjennom Hizbollah kan Iran angripe USAs nærmeste allierte. Den sjiamuslimske militsen har baser i Sør-Libanon ved Israels grense og har angrepet Israel flere ganger som i 2006.

0fXXM8waQyo

IRANS STØTTESPILLER: Hizbollahs leder Hassan Nasrallah snakker til engasjerte tilhengere i Libanon. Siden han står øverst på Israels wanted-list opptrer han sjelden ute, men via skjerm fra hemmelige adresser.

Da drepte militsen tre IDF-soldater og kidnappet to. Israel så dette som en krigserklæring og gikk til krig mot Libanon, som tillot Hizbollah å angripe Israel fra sitt territorium.

Men å angripe Israel er risikablet, for Israel vil ikke nøle med å svare med kraftige midler også inne i Iran.

Statsminister Netanyahu kjemper for sitt politiske liv nå og trenger ytre fiender mer enn noen gang.

USAs baser er utsatt

Foruten ambassaden i Bagdad, har USA også et konsulat i Erbil, i kurdisk Nord-Irak.

I tillegg jobber et stort antall amerikanere i oljeindustrien i landet.

I Irak kan iranskstøttete militsgrupper i paraplyorganisasjonen Popular Mobilization Forces (PMF), bedre kjent som al-Hashd al Shabi, få ordre om å angripe USAs baser, soldater eller interesser i landet.

Det har etter alt å dømme skjedd før i 1983, da sterke krefter ville hindre USA fra å blande seg inn i borgerkrigen i Libanon.

Da kjørte en selvmordsbomber en bil fullastet av sprengstoff til USAs ambassade i Beirut. 63 mennesker ble drept. Islamsk Jihad, en gruppe med bånd til Iransk-støttede Hizbollah, tok på seg ansvaret. Men som så ofte, dersom det var Iran som sto bak, etterlot de seg ingen fellende bevis.

USAs soldater lever farlig

Da Donald Trump bestemte seg for å trekke USAs soldater ut fra Nord-Syria, lot han likevel en gruppe bli igjen for å vokte olje-installasjonene nordøst i landet.

Plakat av Qasem Soleimani og en iraker som sørger over ham og som håper at Iran gjengelder drapet.

VAR IKKE URØRLIG: Qassem Soleimani trodde han var urørlig fordi han var så mektig. Men han visste nok han stod øverst på wanted-listen i USA og Israel. Etterlot han seg en plan med tiltak i tilfelle han skulle bli likvidert?

Foto: Nasser Nasser / AP

Vil Iran slå til mot disse utsatte soldatene gjennom sine allierte?

Spesielt i Syria og Irak er Iran sterkt tilstede militært og politisk.

Vil Iran slå til mot USAs 5000 soldater i Irak?

USA har også styrker i Qatar, Bahrain, Kuwait og i Emiratene. Og Iran har militser i Irak, Jemen og Syria.

Men klar over faren for amerikanske statsborgere i hele Midtøsten nå, skal mange hjemkalles.

USAs alllierte

Iran kan også komme til å slå til mot USAs arabiske allierte i Midtøsten, som uansett er Irans fiender. Sunnimuslimske Saudi Arabia er det sjiamuslimske Irans største rival.

I september 2019 angrep noen to anlegg i hjertet av Saudi Arabias statlige oljeproduksjon Saudi Aramco. De sjiamuslimske Houthi-opprørerne i Jemen, som har nære bånd til Iran, tok på seg ansvaret.

Var det Irans revolusjonsgarde som hadde gitt ordren? Det vet ingen helt sikkert.

Men å angripe Saudi Arabia kan åpne for en regional storkrig, som kaster en allerede eksplosiv og krigsherjet region inn i en ny konflikt, som også får store konsekvenser for oljemarkedet og verdensøkonomien.

cMCmhF7boYk

OLJETANKER I ARREST: Revolusjonsgarden kjører lettbåt rundt den britiskeide tankeren Stena Impero i Hormuzstredet. Skipet ble tatt i arrest, etter at det iranske skipet Grace1 ble arrestert ved Gibraltar. Skipstrafikken i det smale Hormuzstredet ved Irans kyst er utsatt så som konflikten mellom Iran og USA trappes opp.

Foto: HASAN SHIRVANI / AFP

Vil Iran slå til i Hormuz-stredet?

Hormuz-stredet mellom Oman-bukten og Persiabukten er strategisk og viktig for verdens økonomi. 20 prosent av verdens råolje fraktes på skip gjennom det smale stredet langs Irans kyst.

Både USA og USAs allierte har et stor antall oljetankere og marineskip som er lette mål for Iran i dette farvannet. Men om Iran angriper et amerikansk skip, kan USA svare med å angripe Irans oljeinstallasjoner på land.

Da to skip ble angrepet i Omanbukten sommeren 2019, tok ingen på seg skylden. Iran avviste at de sto bak. USA mente at Revolusjonsgarden utførte angrepene, men det fantes ingen fellende bevis. Men hendelsen skapte mye internasjonal uro.

USAs marineskip i Persiabukta

LETT SYNLIGE MÅL: Hangarskipet USS Abraham Lincoln og andre amerikanske marineskip og oljetankere kan bli mål for Iransk svar på USAs likvidasjon.

Foto: ZACHARY PEARSON

Iran har mulighet for å stenge Hormuz-stredet for trafikk, noe som vil sende oljeprisen til himmels. Men iranerne kalkulerer nok nøye hva responsen skal bli, før de hevner drapet på en av sine viktigste militære strateger. Iran som er tynget av økonomiske sanskjoner må også vurdere hva USAs svar på Irans gjengjeldelse vil bli.

Foreløpig kriger Irans og USA's ledere mest på twitter.

Laster Twitter-innhold

Og Trump truer med flere angrep og hevn for de amerkanske gislene Iran holdt i 444 dager for 40 år siden.

Laster Twitter-innhold

Vil jødiske mål kunne rammes?

Irans argeste fiende i Midtøsten er Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans koalisjonspartnere. Både israelske og jødiske mål utenfor Midtøsten kan være aktuelle igjen.

I 1994 ble et jødisk senter i Buenos Aires rammet av en kraftig bombe. 85 mennesker mistet livet og 300 ble skadd. Argentinske myndigheter utstedte arrestordre på Irans daværende president Rafsanjani og sju andre. Argentina mente at Hizbollah utførte angrepet på ordre fra Iran, noe iranske ledere har benektet.

NNIsdyZAL_4

KAN NÅ LANGT: I 1994 ble 85 mennesker drept da det jødiske senteret Argentine Israelite Mutual Association (AMIA) i Buenos Aires ble utsatt for terror. Argentinske myndigheter mente Hizbollah opereret på vegne av Iran.

Foto: Alejandro Pagni

Angrepet i Argentina viste at Irans støttespillere kan slå til mot mål i hele verden.

Men om Iran skulle velge et lignende symbolsk mål, kan prestergeimet vente seg harde reaksjoner fra Israel.

Tapet av en så mektig iransk militærstrateg krever gjengjeldelse, er beskjeden fra Teheran. Svaret kommer om noen dager eller uker.

Iran og USA: 67 år med hat og mistenksomhet

President Donald Trump sier han vil bruke alle midler for å hindre at iranerne utvikler atomvåpen og har gjeninnført sanksjoner som ble opphevet under president Obama. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.

  • 26. mai 1908
    Fant olje

    William Knox D’Arcy fant 26. mai 1908 olje i Maidan-i-Naftun i Iran. Det var det første oljefunnet i Midtøsten og førte til at Persia (senere Iran) skulle få en sentral plass i storpolitikken.

  • 15. august 1953
    USA-støttet statskupp

    Irans demokratisk valgte statsminister Mohammed Mossadegh ble styrtet i et militærkupp som var organisert av USA og Storbritannia. Kuppet ble satt i gang etter at Mossadegh to år tidligere hadde nasjonalisert Irans oljeforekomster.

    Mohammed Mossadegh i 1951
    Foto: UNCREDITED / AP
  • 12. oktober 1971
    Feiret 2500-årsjubileum

    Sjahen feriret Det persiske keiserdømmets 2500-årsdag med en ekstravagant fest i ruinene av Persepolis. Fra USA kom visepresident Spiro Agnew for å markere de to landenes nære forhold.

  • 16. januar 1979
    Sjahen flykter - Khomeini kommer

    Sjahen flyktet fra landet etter at det i flere måneder hadde vært stadig større demonstrasjoner mot regimet. Drøyt to uker senere vendte ayatollah Khomeini tilbake til Iran etter 15 år i eksil.

    1. februar 1979 landet Ayatollah Khomeini på flyplassen i Teheran fra eksil i Frankrike.
    Foto: GABRIEL DUVAL / AFP
  • 4. november 1979
    Okkuperer USAs ambassade

    En gruppe studenter okkuperer Den amerikanske ambassaden i Teheran. 66 amerikanske diplomater ble tatt til fange og holdt som gisler. Først etter 444 dager og etter at Ronald Reagan hadde erstattet Jimmy Carter, ble gislene satt fri.

  • 22. september 1980
    Irak angriper Iran

    Styrker fra Irak under Saddam Hussein til angrep på Iran. Krigen varer i åtte år og var en av de blodigste i det 20. århundre. Under krigen brukte irakiske styrker nervegass. Nedgraderte dokumenter har vist at USA hjalp Irak med gassangrepene.

    Iransk kvinne med bilde av sin døde sønn
    Foto: Hasan Sarbakhshian / AP
  • 3. juli 1988
    Passasjerfly skutt ned

    En Airbus A300 fra Iran Air ble skutt over Persiabukta av den amerikanske krysseren «Vincennes». Alle de 290 om bord mistet livet.

    Sørgende bar kister gjennom gatene i Teheran 7. juli 1988
    Foto: Ap
  • 14. februar 1989
    Fatwa mot Rushdie

    Ayatolla Khomeini utstedte en fatwa med en dødsdom mot forfatteren av «Sataniske vers», Salman Rushdie. Khomeini mente at boken inneholdt deler som fornærmet profeten Muhammed fordi den portretterte ham som en bordelleier.

  • 18. juli 1994
    Terrorangrep i Argentina

    Et jødisk foreningslokale (AMIA) i Buenos Aires blir angrepet med en bombe. 85 mennesker ble drept og flere hundre såret. Det er aldri fastslått hvem som sto bak bombingen, men Iran og libanesiske Hizbollah er blant dem som er utpekt.

    Redningspersonell i Buenos Aires søker etter overlevende
    Foto: ALI BURAFI / Afp
  • 12. januar 2010
    Atomforsker drept

    Bilen til den iranske atomforskeren Masoud Alimohammadi ble sprengt utenfor hans hjem i Teheran. I løpet av de neste to årene ble ytterligere tre iranske atomforskere drept

  • 14. juli 2015
    Avtale om atomprogrammet

    Iran inngår en avtale med USA, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland om landets atomprogram.

  • 8. mai 2018
    USA trekker seg fra avtale

    President Donald Trump kunngjør at USA trekker seg fra atomavtalen. En snau måned senere sier Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, at landet vil trappe opp sin kapasitet til anriking av uran.

  • 5. november 2018
    Gjeninnfører sanksjoner

    USA gjeninnfører sanksjoner mot Irans oljeeksport, skipsfart og finansnæring.

  • 3. januar 2020
    Iransk general drept

    Den iranske generalen Qasem Soleimani blir drept i et amerikansk attentat mens han er på besøk i Irak. Qasem Soleimani var sjef for den iranske Quds-styrken, og ble omtalt som en av mektigste menn i Midtøsten.

    General Qasem Soleimani fotografert i september 2016.
    Foto: AP

SISTE NYTT

Siste nytt