Skogbranner i Sibir gir rekordstore klimautslipp

De enorme brannene i Sibir har ført til ti ganger mer klimagasser enn Norges årlige utslipp. Og fortsatt er det uker igjen av skogbrannsesongen.

Røyken fra skogbrannene gjør at solen så vidt er synlig ved Magaras i det østlige Sibir.

Røyken fra skogbrannene gjør at solen så vidt er synlig ved Magaras i det østlige Sibir.

Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP

Så langt i år har over 42.000 km² brent opp i flammene som herjer rundt Jakutsk i det østlige Sibir.

Brannene har ført til at røykskyene dekker et område som er over ti ganger så stort som dette igjen.

Skyene med røyk har bredt seg 3000 kilometer nordover, helt til Nordpolen, skriver Reuters.

Flyfoto fra Gorny Ulus-området vest for Jakutsk viser små lommer av grønt i de utbrente områdene.

Flyfoto fra Gorny Ulus-området vest for Jakutsk viser små lommer av grønt i de utbrente områdene.

Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP

Ti ganger Norges utslipp

EUs Copernicus-program overvåker atmosfæren (CAM) anslår at utslippene av klimagasser fra skogbranner tilsvarer 505 millioner tonn CO₂

Det er over ti ganger Norges årlige utslipp på 50 millioner tonn CO₂

Årets utslipp er allerede større en fjorårets 450 millioner tonn CO₂ – et tall som da var uvanlig høyt.

Jakutia-regionen i det østlige Sibir er den største republikken (delstaten) i Russland. Hvis regionen var en selvstendig stat, ville den med sine over 3 millioner km² vært verdens åttende største land.

Kraftig temperaturstigning

Byen Jakutsk er til vanlig kjent som verdens kaldeste by. I januar er gjennomsnittet minus 38,6 grader. Den kaldeste målingen er på minus 64,4. Bare områder i Antarktis har registrert lavere temperaturer.

Samtidig har Jakutsk vist seg spesielt sårbar for klimaendringer. Gjennomsnittstemperaturen har steget med 3 grader siden år 1900, tre ganger så mye som gjennomsnittet i verden.

Alexander Fjordorov ved Melnikov Permafrost-instituttet i Jakutsk sier til AFP at Jakutia-området er en værhane for resten av verden når det gjelder klimaendringer.

Denne sommeren er det satt varmerekord med temperaturer på over 39 grader. Årets sommer er den tørreste i regionen på 150 år.

De enorme skogbrannene har ført til at luften i Jakutsk har fått et oransje skjær.

De enorme skogbrannene har ført til at luften i Jakutsk har fått et oransje skjær. Jakutsk ble i juli regnet som den byen i verden med dårligst luftkvalitet.

Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP

Har gitt opp å kampen

Resultatet av varmen og tørken er de enorme skogbrannene i området.

Skogbranner er en del av de normale syklusene i Sibir, men forskere er sjokkert over størrelsen på brannene de siste årene.

Russiske myndigheter har i år sendt inn militære mannskaper fra andre deler av landet for å hjelpe til med å slukke brannene. De har også sprøytet kjemikalier over skylaget i et forsøk på å skape regn.

Likevel hviler hovedansvaret for å kjempe mot brannene på det lokale skogvesenet.

250 fast ansatte og 150 ekstramannskap som er hyret inn for sommeren, er ansvarlige for å kjempe mot flammene i et område fem ganger større en Frankrike.

Mangelen på mannskaper fører til at de mange steder har gitt opp å slukke brannene. Brannfolkene er tvunget til knallhard prioritering for hvilke branner de skal prøve å slukke.

– Hvis flammene sprer seg raskt og dekker et stort område, prøver vi å redde bebodde områder og strategiske objekter, sier Svjatoslav Kolesov, som leder flyovervåkingen av brannene.

I 1988 hadde regionen 1600 personer i brannkorpset. Nå er det redusert til en firedel.

Brigadeleder Jegor Zakharov sier at mannskapene blir kritisert for ikke å klare å kontrollere brannene. Det gjør ham rasende.

– Hvis vi ikke var her, ville alt brenne, sier Zakharov.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

SISTE NYTT

Siste nytt