Skogbranner i Sibir gir rekordstore klimautslipp

Så langt i år har over 42.000 km² brent opp i flammene som herjer rundt Jakutsk i det østlige Sibir.

Brannene har ført til at røykskyene dekker et område som er over ti ganger så stort som dette igjen.

Skyene med røyk har bredt seg 3000 kilometer nordover, helt til Nordpolen, skriver Reuters.

Ti ganger Norges utslipp

EUs Copernicus-program overvåker atmosfæren (CAM) anslår at utslippene av klimagasser fra skogbranner tilsvarer 505 millioner tonn CO₂

Det er over ti ganger Norges årlige utslipp på 50 millioner tonn CO₂

Årets utslipp er allerede større en fjorårets 450 millioner tonn CO₂ – et tall som da var uvanlig høyt.

Kraftig temperaturstigning

Byen Jakutsk er til vanlig kjent som verdens kaldeste by. I januar er gjennomsnittet minus 38,6 grader. Den kaldeste målingen er på minus 64,4. Bare områder i Antarktis har registrert lavere temperaturer.

Samtidig har Jakutsk vist seg spesielt sårbar for klimaendringer. Gjennomsnittstemperaturen har steget med 3 grader siden år 1900, tre ganger så mye som gjennomsnittet i verden.

Alexander Fjordorov ved Melnikov Permafrost-instituttet i Jakutsk sier til AFP at Jakutia-området er en værhane for resten av verden når det gjelder klimaendringer.

Denne sommeren er det satt varmerekord med temperaturer på over 39 grader. Årets sommer er den tørreste i regionen på 150 år.

Har gitt opp å kampen

Resultatet av varmen og tørken er de enorme skogbrannene i området.

Skogbranner er en del av de normale syklusene i Sibir, men forskere er sjokkert over størrelsen på brannene de siste årene.

Russiske myndigheter har i år sendt inn militære mannskaper fra andre deler av landet for å hjelpe til med å slukke brannene. De har også sprøytet kjemikalier over skylaget i et forsøk på å skape regn.

Likevel hviler hovedansvaret for å kjempe mot brannene på det lokale skogvesenet.

250 fast ansatte og 150 ekstramannskap som er hyret inn for sommeren, er ansvarlige for å kjempe mot flammene i et område fem ganger større en Frankrike.

Mangelen på mannskaper fører til at de mange steder har gitt opp å slukke brannene. Brannfolkene er tvunget til knallhard prioritering for hvilke branner de skal prøve å slukke.

– Hvis flammene sprer seg raskt og dekker et stort område, prøver vi å redde bebodde områder og strategiske objekter, sier Svjatoslav Kolesov, som leder flyovervåkingen av brannene.

I 1988 hadde regionen 1600 personer i brannkorpset. Nå er det redusert til en firedel.

Brigadeleder Jegor Zakharov sier at mannskapene blir kritisert for ikke å klare å kontrollere brannene. Det gjør ham rasende.

– Hvis vi ikke var her, ville alt brenne, sier Zakharov.