NRK Meny
Urix forklarer

Skjebnehelg for Venezuela

Mye står på spill når regimet i Venezuela i dag holder folkeavstemning. Valget av en ny grunnlovgivende forsamling kan true både demokratiet og stabiliteten i landet.

VENEZUELA-CRISIS-OPPOSITION-PROTEST

Venezuelas opposisjon boikottet søndagens folkeavstemning og oppfordret til omfattende demonstrasjoner mot regimet.

Foto: RONALDO SCHEMIDT / AFP

Venezuelas president Nicolás Maduro er fast bestemt på å holde seg ved makten.

Han har avvist alle forsøk fra opposisjonen på å få til nyvalg til presidentstillingen, og han har gjort det umulig for de folkevalgte å gjøre jobben sin etter at opposisjon vant parlamentsvalget i 2015.

Nå går han sitt hittil mest radikale skritt: Å opprette en ny «folkekongress» for å få laget en grunnlov som passer regimet.

Blodige dager

Opptakten til dagens folkeavstemning i Venezuela har vært uhyre dramatisk.

Opposisjonen har mobilisert maksimalt for å hindre avstemningen, noe som har fått regimets voldsbruk til å øke ytterligere. Åtte mennesker er drept de siste dagene, og flere hundre er skadd.

TOPSHOT-VENEZUELA-CRISIS-OPPOSITION-PROTEST

En soldat fra nasjonalgarden fyrer løs mot demonstrantene i Caracas. Mer enn 110 mennesker er drept siden gateprotestene startet for fire måneder siden.

Foto: CARLOS BECERRA / AFP

Dermed er mer enn 110 mennesker drept siden gatedemonstrasjonene startet for fire måneder siden, og nærmere 5.000 er arrestert.

Bøyer seg ikke

Men president Nicolás Maduro og hans støttespillere har nektet å bøye seg for presset.

Dermed går den omstridte avstemningen sin gang, selv om opposisjonen har oppfordret til boikott og flere land har erklært at de ikke vil anerkjenne resultatet.

Dagens avstemning er en ytterst selsom forestilling, der det aller meste er avgjort på forhånd.

Regimets folk

Målet med avstemningen er altså å velge en såkalt «folkekongress», der 545 representanter skal ha sin plass.

364 av dem skal velges «geografisk» – altså fra ulike valgdistrikter, mens resten skal representere ulike samfunnsgrupper, som arbeidere, bønder, studenter og urfolk.

Men nesten alle kandidatene støtter regimet, og velgerne blir bare bedt om å støtte regimets opplegg.

VENEZUELA-CRISIS-MADURO-CONSTITUENT

President Nicolás Maduro klamrer seg til makten, og setter alt inn på å få vedtatt en ny grunnlov – til tross for at knapt 25 prosent av velgerne støtter forslaget.

Foto: FEDERICO PARRA / AFP

7,5 millioner

Det er egentlig ikke lov til å stemme blankt, men på sosiale medier sirkulerer smarte råd om hvordan man kan «lure» stemmemaskinene og likevel bli registrert som en slags protestvelger.

Den viktigste protesten mot dagens avstemning er likevel å la være å stemme. Alle de viktigste opposisjonsgruppene har altså boikottet valget, og et stort spørsmålet er om regimet greier å få mer enn 7,5 millioner stemmer.

Så mange stemmer fikk nemlig opposisjonen da den nylig avholdt en uoffisiell avstemning om den planlagte grunnlovsforsamlingen.

Hva slags grunnlov?

Uansett stemmetall er altså Maduro-regjeringen sikret seier i dagens folkeavstemning i Venezuela.

Den nye forsamlingen blir fylt av regimetro representanter, og dens oppgave er å lage en grunnlov som erstatter Chavez-regimets forfatning fra 1999.

Det store spørsmålet er hva den nye grunnloven skal inneholde, og her har president Nicolás Maduro foreløpig holdt kortene tett til brystet.

Med de erfaringene opposisjonen har gjort med den autoritære presidenten, er det høyst forståelig at de venter det verste.

VENEZUELA-CRISIS-ASSEMBLY

Den folkevalgte nasjonalforsamlingen i Venezuela blir trolig fjernet i den nye grunnloven som regimet nå forbereder.

Foto: RONALDO SCHEMIDT / AFP

Mot et diktatur?

Det er vanskelig å tenke seg at Nicolás Maduro iverksetter en så omstridt prosess uten at målet er å gjøre radikale endringer i Venezuelas statsstyre.

De fleste observatører tar det for gitt at dagens nasjonalforsamling ikke får noen plass i denne forfatningen, og opposisjonens viktigste maktmiddel dermed blir satt helt ut av spill.

Mer usikkert er det hva Maduro-regimet vil gjøre med de planlagte valgene i landet – regionalvalgene, som er planlagt senere i år, og ikke minst: presidentvalget i slutten av neste år.

Dersom disse valgene blir avlyst er det all grunn til å hevde at Venezuela har beveget seg over terskelen til diktaturet.

Upopulær

Den økonomiske utviklingen i Venezuela har vært katastrofal de siste årene. Store deler av befolkningen lever i nød, med akutt mangel på mat, medisiner og forbruksvarer.

Maduro-regimet hevder situasjonen skyldes det han kaller «økonomisk sabotasje» fra landets rike høyreside, men de aller fleste kommentatorer er enige om at det er regjeringens egen politikk som er årsaken.

TOPSHOT-VENEZUELA-CRISIS-OPPOSITION-PROTEST

En demonstrant er arrestert etter sammenstøt med politiet i Caracas. Bare rundt en firedel av venezuelanerne støtter nå landets president.

Foto: RONALDO SCHEMIDT / AFP

Dette mener også det store flertallet av venezuelanerne, og bare rundt en firedel av dem støtter nå sin president.

Fare for borgerkrig?

Dette er altså bakteppet for dagens folkeavstemning og for president Nicolas Maduros ønske om lage en ny grunnlov i Venezuela.

Bare 25 prosent av befolkningen støtter regjeringens store prosjekt, og mange ser det som et desperat forsøk fra presidenten på å holde seg ved makten – om nødvendig på bekostning av landets demokrati.

Samtidig er opposisjonen kommet stadig mer på offensiven den siste tiden, blant annet ved å oppnevne egne høyesterettsdommere. Dette har fått president Maduro til å beskylde sine motstandere for å opprette en «parallell-regjering».

I denne situasjonen kan alt skje i det kriserammede Venezuela, og ingen ting kan utelukkes – heller ikke en borgerkrig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt