Midt i en pandemi som har krevd over 470.000 menneskeliv i USA, og ført til at millioner av amerikanere er arbeidsløse, stilles Donald Trump i dag for riksrett.
Det hele skal foregå i en kongressbygning omgitt av en jernring og bevoktet av soldater fra Nasjonalgarden. Ingen ting ved situasjonen i USA er normal.
Landet er i krise, det republikanske partiet er splittet og Trumps politiske karriere står på spill.
Hvorfor blir Trump stilt for riksrett?
Det er Representantens hus, der Demokratene har flertall, som har valgt å stille presidenten for riksrett. Han er den første presidenten gjennom historien som dette har skjedd med to ganger. Tiltalen har ett punkt: Oppildning til opprør.
Trump anklages for å ha opphisset til «voldelige, dødelige, ødeleggende og undergravende handlinger» i forbindelse med stormingen av kongressbygningen i Washington, D.C. 6. januar i år.
Han anklages også for ha «undergravd og forsøkt å hindre godkjenningen av resultatet av presidentvalget».
232 kongressrepresentanter stemte for riksrettstiltalen, 197 stemte mot. Tiltalen ble så sendt til Senatet, som vil fungere som en domstol i saken som starter opp i dag.
Hva vil Demokratene oppnå?
Demokratene vil legge frem det de mener er bevis for at Trump bærer ansvaret for stormingen av Kongressen. De vil med det forsøke å skade Trump politisk og sette en stopper for karrieremulighetene til han og dem som forsvarte ham.
Ved å legge fram detaljerte bevis, blant annet ved hjelp av video, håper de å få opinionen på sin side. I salen sitter de fremste vitnene til hva som skjedde inne i kongressbygningen 6. januar: nemlig politikerne selv.
Demokratene valgte å stille Trump for riksrett også av en annen grunn:
Hvis Trump blir dømt i en riksrettssak, håpet de i en ny avstemning å fradømme ham retten til å inneha politiske verv og på den måten hindre ham i å stille som presidentkandidat i 2024.
I tillegg ønsker de å frata Trump pensjonen, sikkerhetsopplegget gjennom Secret Service og annen økonomisk støtte som avgåtte presidenter har krav på.
Hva sier Trump og hans parti?
Donald Trump vil gjennom sine advokater argumentere for at saken mot ham må avvises. De mener han ikke kan dømmes fordi han ikke lenger er president, men en vanlig borger, og at det hele er et «politisk teater» iscenesatt av Demokratene.
De mener saken bryter med grunnloven og at det derfor er utenfor Senatets autoritet å ta stilling til den.
Torsdag i forrige uke ba Demokratene i Representantenes hus Trump om å vitne i saken, noe som raskt ble avvist av hans advokater. I tillegg vil de argumentere for at Trumps falske påstander om at valget ble stjålet tilhører hans ytringsfrihet nedfelt i det første tillegget til den amerikanske grunnloven.
Republikanerne ønsker ikke å holde noen riksrettssak.
Flere Republikanere har vært kritisk til Trumps handlinger og retorikk, men det er lite trolig at flere enn en håndfull vil stemme for å dømme ham. De vil derimot, som Trump, trolig heller stemme mot grunnlaget for selve saken. De vil også argumentere for at saken bryter med grunnloven.
Forrige måned stemte nemlig 45 av 50 republikanske senatorer for at Senatet ikke hadde makt til å behandle saken. Mange ser på saken som en test på Republikanernes lojalitet til Trump og hans grep om partiet.
Hvordan vil saken foregå?
Vi vet ennå ikke hvor lenge saken vil pågå. Her i Washington, D.C. snakkes det om at den kan være over allerede etter en drøy uke. I så fall vil den være den raskeste riksrettssaken i historien.
Tirsdag starter det hele med en opp til fire timer lang debatt om gyldigheten ved hele saken. Republikanerne mener det er grunnlovsstridig å stille en avgått president for riksrett. Deretter skal Senatet stemmer over om saken vil fortsette, noe som kun krever et simpelt flertall. Demokratene mener det ikke finnes noe «januar-unntak» som gjør at presidenter kan misbruke makten de siste dagene av perioden sin. Det er forventet at prosessen derfor vil fortsette onsdag med åpningsargumenter der hver side får opp til 16 timer over to dager til å legge fram sine argumenter.
Det er uklart om det vil være vitner til stede, men Demokratene vil fremlegge bevis fra video og sosiale medier for å bevise hvordan de mener Trumps ord og handlinger førte til stormingen av Kongressen. Senatet skal etter å ha hørt argumentene stemme over om vitner skal kunne innkalles. Dette vil i så fall føre til at saken går inn i en andre uke.
Mange politikere ønsker en rask prosess. Ingen av sidene vil tjene på at saken drøyer ut i tid. Mens Demokratene i Huset forsøker å bli enige om en økonomisk stimulipakke er det også flere nominasjoner i Biden-regjeringen som gjenstår. Demokratene er derfor splittet i synet. Republikanerne ønsker å legge 6. januar bak seg og komme videre.
Hva må til for at Trump skal bli dømt?
I en riksrettssak kreves det to tredels flertall i Senatet for å dømme en president. Senatet er i dag delt mellom 50 Republikanere og 50 Demokrater. Derfor er Demokratene avhengig av å få med seg minst 17 Republikanere.
Når bare en håndfull Repbulikanere synes saken i det hele tatt bør gå sin gang, er det lite trolig at 17 vil stemme for å dømme han. Det er forklaringen på at få har tro på at prosessen vil føre til at USAs tidligere president blir dømt.
Akkurat nå står det republikanske partiet midt i en opprivende debatt om framtida, der enkelte krefter forsøker å trekke partiet ut mot en ytre høyre side, mens mer moderate politikere forsøker å gjenetablere det gamle repuliblikanske partiet.
Samtidig som mange av de mer moderate Republikanerne frykter Trump og hans base sin makt over partiet, så frykter de også at en dom kun vil føre til økt mobilisering blant dem fram mot mellomvalget i 2022 og presidentvalget i 2024.
For Republikanerne handler nok derfor det aller meste akkurat nå om å forsøke å holde på velgerne, også de tradisjonelle arbeiderklassevelgerne som strømmet til partiet under Trump.
Derfor handler denne saken om mer enn bare 6. januar. På mange måter handler den også om det republikanske partiets fremtid. Og Donald Trump og hans base sin innflytelse over det.
