Vladimir Putin snakket tirsdag for første gang offentlig om krisen i nabolandet Ukraina. I klare ordelag pekte han på at maktovertagelsen i Ukraina var en grunnlovsstridig revolusjon.
Putin hevdet at opposisjonen hadde tatt makten ved væpnet makt og antydet at de dødelige skuddene fra skarpskyttere kanskje ikke kom fra Viktor Janukovitsj' folk, men derimot fra provokatører innen opposisjonen.
Måten Putin forholder seg til krisen på fører til stemmesanking på hjemmebane, mener Russland-ekspert.
Sikrer støtte blant kjernevelgerne
– Putin har fortsatt en veldig stor oppslutning blant det russiske folk, blant annet på grunn av måten han har taklet situasjonen i Ukraina på. Vi kan mene hva vi vil, men blant russerne er oppslutningen stor rundt det han foretar seg i Ukraina, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NRK.no og utdyper:
– Man kan si at han gjør det fordi det gir ham en politisk uttelling på hjemmebane. Ikke blant alle, men det sikrer hans støtte blant kjernevelgerne hans.
Men Godzimirski understreker at også Putin må forholde seg til det internasjonale samfunnet.
– Selv ikke Kina eller hans nærmeste allierte Aleksandr Lukasjenko har støttet Putin i håndteringen av Ukraina. Hans omdømme internasjonalt er i ferd med å rakne fullstendig.
- LES OGSÅ:
– Prestisje viktigere enn å unngå sanksjoner
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener sanksjoner over Russland ikke har den samme effekten som de ville hatt overfor andre stater.
– Der makt og prestisje står på spill for Putin har han en høyere terskel for å la seg skremme enn vi andre ville hatt i samme situasjon, sier Diesen.
Nupi-forsker Julie Wilhelmsen minner om at Russland fortsatt ser på seg selv som en stormakt og i økende grad har gjort det under Putin.
– Det russiske selvbildet har konsekvenser for hvordan Russland oppfatter andre aktører i det internasjonale systemet. De mener USA har tatt seg til rette og føler at de får lov til å sette folkeretten til side etter at USA har gjort det flere ganger.
– De er redde for at Vestens støtte til opposisjonen skal treffe dem selv. Ukraina-konflikten er en hjertesak for Russland, og de ser det som en trussel hvis Ukraina blir en anti-russisk stat, sier hun.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter)
Kapitalflukt i Russland
Russland opplever en stor kapitalflukt som skyldes frykt for følgene av Russlands strid med de nye Europa-vennlige makthaverne i Ukraina og vestlige land som støtter dem. USA truer attpåtil med økonomiske sanksjoner mot det russiske lederskapet.
Dessuten lider mange russiske selskaper med tilknytning til Ukraina, direkte av krisen.
Uroen satte preg på aksjehandelen denne uken. Den russiske hovedindeksen sank med 9 prosent da Moskva-børsen åpnet mandag.
– Det kan ha noe å si for Putin. Han kom til maken etter økonomisk krise. Når nå man begynner å snakke om en stagnasjon oppfattes det som en konsekvens av Putins politiske valg. Det kan ha en betydning for hans omdømme og for hans mulighet til å styre Russland fremover, sier NUPI-forsker Godzimirski.
- LES OGSÅ: