Frankrikes president Nicolas Sarkozy er sammen med Storbritannias statsminister David Cameron vert for møtet, der Libyas fremtid skal diskuteres.
Sarkozy har omdøpt den internasjonale kontaktgruppen for Libya til «Libyas venner». Økonomi, diplomatisk anerkjennelse og demokratibygging dominerer agendaen.
En rekke stats- og regjeringssjefer og andre representanter fra til sammen rundt 50 land deltar på møtet, inkludert statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
– Det blir et viktig møte fordi man vil stake ut kursen fremover, sier ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor, Ingvard Havnen, til NTB.
Spørsmålet er hvordan verdenssamfunnet kan og skal støtte opp om prosessen mot et demokratisk Libya.
– Men det er også ekstremt viktig å sikre at overgangsrådet fullt ut respekterer menneskerettighetene, sier Havnen.
- Les også: Livsfarlig å være svart i Libya
- Les også: Gaddafi avviser ultimatum
Inkluderende
FNs generalsekretær Ban Ki-moon, NATO, Den arabiske liga, Den afrikanske union og selvfølgelig Det libyske overgangsrådet (NTC) deltar i Paris.
Det vil på møtet også bli stilt krav til NTC om at det opptrer samlende og at prosessen videre blir inkluderende.
Norge kan etter det NTB erfarer komme til å melde fra om man er villig til å bidra til demokratibygging. Men det er fortsatt uklart på hvilken måte. Og det understrekes at eventuell hjelp på være basert på Libyas konkrete behov.
– Politisk ørken
Det er knyttet spenning til hva slags holdning Kina, Russland, Sør-Afrika og Brasil, som alle var imot NATOs bombing, vil ta til gjenoppbyggingen av Libya.
FN må ha en sentral rolle fremover.
Men alle landene som har vært med i luftangrepene, føler et ansvar for prosessen, sier Havnen.
FN har i månedsvis jobbet med å planlegge for en demokratisk utvikling i Libya, et land som ikke har holdt valg på over 40 år.
– Etter fire tiår under Gaddafi har Libya blitt en politisk ørken, full av frustrasjon og håp, sier en av FNs spesialutsendinger til nyhetsbyrået AFP foran møtet i Paris torsdag.
Ingen militærhjelp
Ifølge generalsekretær Bans spesialrådgiver, Ian Martin, er overgangsrådet helt klare på at de ikke ønsker utenlandsk militærhjelp på bakken av noe slag.
FN kan blant annet komme til å bidra med opptrening av politiet og observatører, men et FN-bidrag vil i hovedsak dreie seg om hjelp til demokratisk utvikling. Det antas at Sikkerhetsrådet vil godkjenne en FN-operasjon i løpet av noen uker.
NATO kan komme til å bidra med håndheving av våpenembargo og luftovervåking, dersom overgangsrådet ønsker det, melder nyhetsbyrået DPA.
Valg
Det er utvilsomt en stor utfordring overgangsrådet står overfor. Det jobber nå intenst for å få frigjort Gaddafis midler, som er sperret rundt om i verden.
FNs sikkerhetsråd har frigjort 1,55 milliarder doller, men et fransktysk forsøk på å stille ytterligere 8,6 milliarder dollar til rådighet er ennå ikke godkjent, melder BBC. Dette vil være et av de viktigste punktene på dagsordenen i Paris.
I tillegg har overgangsrådet, med leder Mustafa Abdel Jalil i spissen, lagt en ambisiøs plan fremover. Etter at det formelt har erklært landet som frigjort, vil det danne regjering innen 30 dager og valg innen 240 dager.
FN-rolle
FN-eksperter med erfaring fra Irak, Afghanistan og andre land har lagt en rekke planer for hva som er nødvendig for å avholde valg i Libya.
– Det finnes intet valgapparat, ingen valgkommisjon, ingen tradisjon med partier. Uavhengige organisasjoner og medier har så vidt startet opp øst i landet, sier Ian Martin.
– Dette kommer til å bli en stor utfordring, og det er helt klart at overgangsrådet ønsker at FN skal spille en stor rolle.
Han understreker at NTC må gå en svært vanskelig balansegang mellom å stille folk til ansvar for menneskerettsbrudd og behovet for nasjonal forsoning.