Palestinerne viser til 75 år gammelt traume når de ikke vil flykte fra bombene

– Jeg husker hva som skjedde da vi ble drevet bort første gang, sier Shaheen til Reuters.

Med «første gang» viser bestemoren til det hun opplevde i 1948.

Hun bodde da i Al-Majdal, en palestinsk landsby ved Genesaretsjøen i det som i dag er Israel.

Sammen med familien ble hun fordrevet fra hjemmet, og havnet i Khan Younis-leiren på Gazastripen.

Der har hun bodd siden, i dag sammen med barn og barnebarn. Og hun er fast bestemt på at hun ikke vil flytte på seg denne gangen.

– Uansett hva som skjer vil vi ikke bli drevet bort. De angriper oss, men vi kommer ikke til å forlate hjemmene våre og vi vil ikke bli fordrevet, sier hun.

• Les også: Skydekke kan utsette bakkeinvasjon enda ein dag

Over 700.000 flyktet

For palestinerne er Nakba – arabisk for katastrofen – det store traumet som ligger til grunn for konflikten i Midtøsten.

Under og etter krigen som fulgte etter opprettelsen av staten Israel i 1948, forlot over 700.000 palestinere sine hjem.

Det var over halvparten av palestinerne som bodde på området som ble staten Israel, skriver AP.

Noen ble fordrevet med vold av israelerne, andre reiste mer eller mindre frivillig. De lastet sine eiendeler på biler, vogner og esler og forlot sine hjem.

Alle regnet med at det var midlertidig og at de snart skulle vende hjem. Mange tok med seg husnøklene slik at de kunne låse seg inn når de kom tilbake. Slik gikk det ikke.

75 år senere er noen landsbyer forsvunnet, andre er overtatt av israelere og har fått nye navn.

Første beslutning

– Den første og viktigste beslutningen som den israelske regjeringen fattet i juni 1948 var at ingen palestinere skal returnere så lenge krigen pågår, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Prio, Hilde Henriksen Waage.

Hun sier den politikken er forsterket og opprettholdt av israelske regjeringer siden.

– Så det er ikke bare en forestilling om at hvis man flykter, kommer man ikke tilbake, det er en reell historisk opplevelse, sier Waage.

Flyktet til Khan Younis

Ett av stedene de palestinske flyktninger som Shaheen endte opp, var ved Khan Younis på Gazastripen.

Den gang var det en søvnig småby med noen få tusen innbyggere. Rett ved byen ble det opprettet en leir av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

UNRWA var selv nyopprettet for å ta seg av de mange palestinske flyktningene.

75 år senere bor det ifølge UNRWA 88.854 i leiren. Noen få er overlevende fra flukten i 1958, folk som den gang var fem, ti og tolv år gamle.

De aller fleste er barn, barnebarn og oldebarn – mennesker som har levd hele sitt liv i leiren.

Frykter historien gjentar seg

Nå frykter mange palestinere at det mest smertefulle øyeblikket i deres historie er i ferd med å gjenta seg.

– Du ser bildene av folk uten biler, på esler, sultne og barfotede, som prøver på alle mulige måter å komme seg sørover, sier den politiske analytikeren Talal Awkal til AP:

Selv er han i Gaza by og har bestemt seg for å bli.

– Det er en katastrofe for palestinerne, det er Nakba. De fordriver en hel befolkning fra sitt hjemland, sier Akwal.

FN-støtte

FNs spesialrapportør for menneskerettssituasjonen i okkuperte palestinske områder, Francesca Albanese, frykter også en ny Nakba.

– Det er alvorlig fare for at det vi er vitne til, kan bli en gjentakelse av nakbaen i 1948 og naksaen i 1967, men i et større omfang, sa hun lørdag.

Ifølge Albanese har israelske offentlige tjenestemenn åpent tatt til orde for et nytt «nakba».

Israel har avvist kritikken mot krigføringen og sier de utfører alle sine operasjoner på Gazastripen i samsvar med krigens regler.

For Hilde Henriksen Waage er det ingen tvil om at traumene fra 1948 styrer mange palestineres handlinger på Gaza i dag.

– Det forklarer hvorfor palestinerne i dag vegrer seg for å flytte videre. De har erfart at da stenges grensene og de kommer aldri tilbake, sier Waage.