Utmattede opprørere inngår avtaler med Assad

Syriske opprørere i forstaden Barzeh i Damaskus så seg til slutt nødt til å inngå en våpenhvile med styrkene til president Bashar al-Assad, som beleiret området.

Den siste tiden har flere slike avtaler blitt inngått i hovedstaden, noe som har ført til en tilsynelatende normalisering i enkelte distrikter. Våpenhvilene har dessuten gjort det mulig for regimet å skryte av forsoning med lokale krigere, dog ikke med utenlandske islamister.

Men i Barzeh smaker våpenhvilen som ble inngått i januar, av nederlag for opprørere som en gang drømte om å nedkjempe Assad-regimet.

• Les: Tenk deg at det skjedde på Frogner!

Mentalt slått

Hærens beleiring av Barzeh har sakte, men sikkert brutt ned kampviljen hos opprørerne. Enkelte beskriver strategien som overgivelse tvunget fram av utsulting.

– De vet nøyaktig når de skal henvende seg til oss med en våpenhvileavtale, sier Abu Yahya, en talsmann for opprørerne.

– Vi var slitne. Vi hadde ikke nok styrker mot slutten. Guttene var utslitt av å gå 24-timersvakter i tillegg til å krige, sier han til Reuters.

– Vi var sultne, og selv om vi forble trofaste, ble vi til slutt mentalt beseiret.

Gatene i Barzeh rundt fem kilometer nord for Damaskus sentrum er pulverisert av luftangrep og kamper, som i perioder var så intense at lik ble liggende i gatene i dagevis, forklarer innbyggerne.

Nå kan mat og medisiner, som det tidligere var desperat mangel på, åpent fraktes inn. Enkelte familier som har vært drevet på flukt, har vendt tilbake, men mange har funnet hjemmene sine lagt i ruiner.

Flere områder

Lignende våpenhviler som i Barzeh har også blitt inngått i Mouadamiya vest i Damaskus, i Qudsaya i nord og i Yalda, Beit Sahm, Yarmouk og Babilla sør i hovedstaden.

Avtalene gir Assads styrker full kontroll over områdene. De gir ingen garantier for beskyttelse av sivile og er derfor svært skjøre. I Yarmouk brøt våpenhvilen sammen da Al Qaida-tilknyttede opprørere igjen begynte å slåss med Assad-styrker i mars. Ifølge Amnesty har 128 mennesker sultet i hjel i Yarmouk.

Regjeringens folk sier lokale opprørere kan få amnesti eller til og med bli gjenopptatt i Assads styrker. Men det uuttalte budskapet er at syrerne selv vil løse den katastrofale borgerkrigen, uten hjelp utenfra. Dette inntrykket forsterkes av at Assad har styrket sin stilling den siste tiden og varslet at han stiller til gjenvalg i år.

Ingen tegn til løsning

Opprøret i Syria startet 15. mars 2011, bare noen uker etter at diktatorene i Tunisia og Egypt var styrtet. Da skrev noen tenåringer i Deraa «Folket ønsker at regimet skal falle» på en vegg i byen.

Assad svarte på de fredelige demonstrasjonene med rå maktbruk, noe som førte til at også opprørerne grep til våpen. Etter hvert er det islamistiske opprørsgrupper som har ytt Assad hardest motstand.

Alle forsøk på å løse konflikten gjennom forhandlinger, har mislyktes. Russland har beskyttet sin allierte Assad når FN har tatt opp saken.

Når borgerkrigen nå går inn i sitt fjerde år, har anslagsvis 150.000 mistet livet. 2,5 million har flyktet ut av landet, og 6,5 millioner er internt fordrevet.