USAs påtroppende president Barack Obama gjorde det klart under valgkampen at avviklingen av Guantanamo-fengselet får topp prioritet under hans administrasjon. Han kalte fangeleiren som ble opprettet etter 11. september-angrepene "et trist kapittel i amerikansk historie".
Juristen Obama er også svært kritisk til militærtribunalene som Bush-administrasjonen innførte for å prøve sakene til de terrormistenkte fangene.
Økt rettssikkerhet
Nå drøfter Obamas stab konkrete planer for hvordan fangeleiren på den amerikanske marinebasen på Cuba skal tømmes for fanger. Obama mener at sakene deres kan behandles innenfor det vanlige rettssystemet.
I en sivil domstol på fastlandet vil den tiltalte ha langt flere rettigheter enn under de spesielle militærdomstolene som ble etablert for Guantanamo-fangene. En offentlig rettssak er blant de grunnlovsfestede rettighetene.
Vakttårn ved Guantanamo-leiren.
Foto: Brennan Linsley / APÅpne rettssaker kan imidlertid by på vanskeligheter når rikets sikkerhet står på spill. Derfor drøfter man også opprettelsen av en slags "hybrid-domstol" for å ta seg av sakene der sensitive opplysninger spiller en sentral rolle i aktoratets prosedyre.
Motstand fra flere hold
Forslaget om en spesialdomstol faller ikke i god jord hos alle. Den eneste garantien for at terrortiltalte får de samme rettighetene som alle andre er en vanlig rettssak for en vanlig domstol, uttaler flere demokrater.
Fra republikansk hold er det noen som ikke liker tanken på at vel 50 terrormistenkte Guantanamo-fanger skal sendes til det amerikanske fastlandet. Enkelte mener dessuten at terrormistenkte overhode ikke skal ha de samme rettighetene som andre.
- Det ville være en gedigen feil å behandle terrorisme som en vanlig forbrytelse, sier senator John Cornyn fra Texas. Han sitter i Senatets justiskomite.
Hjemlandende vil ikke ha fangene
Mange av de rundt 250 fangene i Guantanamo-leiren er klarert for løslatelse. Men hjemlandene deres nekter å ta i mot dem siden de er i opprør mot sin egen regjering.
Ifølge Amnesty International er det rundt 50 fanger som ikke kan sendes tilbake til hjemlandet fordi de risikerer tortur eller annen forfølgelse.
I september var TV-stasjonen Al Jazeeras kameramann Sami al-Hajj på besøk i Norge, og fortalte om da han
.