Overlevde Guantanamo-helvetet

I desember 2001 startet marerittet for Sami al-Hajj, som denne uken har besøkt den internasjonale konferansen for undersøkende journalistikk på Lillehammer.

Sudaneseren ble da arrestert i Pakistan og sendt til Guantanamo. Dette skulle bli et seks år langt mareritt, som ikke fikk sin slutt før i mai 2008. Kamerareporteren forteller om slag, spark og ydmykelser. Han fikk ikke snakke med en advokat før det var gått fire år. Amerikanerne trodde han kunne lede dem til Osama bin Laden.

Marerittet

Sami al-Hajj skulle dekke amerikanernes krig mot Taliban i Afghanistan for Al Jazeera. Dette var tre måneder etter angrepet på tvillingtårnene på Manhattan og amerikanernes «krig mot terror» var i full gang.

Han var på jobb i Pakistan, like ved grensen til Afghanistan da ble arrestert av pakistansk politi. al-Hajj satt tre uker i pakistansk fangenskap før han ble overført til den amerikanske flybasen Bagram i Afghanistan.

- Dette var kanskje de verste dagene i mitt liv, sier Sami al-Hajj.

Han ble bitt av hunder, fikk svært lite mat og ble innestengt i en kald celle. Han visste ikke hvor han var, og han fikk ikke snakke med noen. I juni 2002 ble han overført til Guantanamo.

- Vi fikk øreklokker, beskyttelsesmaske foran øyne og munn og en svart plastsekk over hodet. Hender og føtter var bundet. Vi fikk ikke gå på do, ingen mat eller drikke. Flyturen tok 18 timer, sier han.

Anklagen

Amerikanerne beskyldte ham for å ha forbindelser til Al Qaida.

- De trodde til og med at jeg kunne lede dem til Osama bin Laden, forteller al-Hajj. De prøvde å gjøre en avtale med meg. "Du kan oppsøke Osama og legge en felle for ham. Du kan late som du skal filme en av hans appeller, så kan vi rykke inn og pågripe ham. Deretter blir du selvfølgelig løslatt", sa en av forhørslederne, ifølge al-Hajj.

- Jeg skulle få min frihet hvis jeg ble deres agent og ledet dem til bin Laden. Jeg sa et jeg ikke kjenner mannen. Da jeg omsider ble satt fri, prøvde de å få meg til å underskrive på at jeg ikke skulle snakke om forholdene i fengselet til noen. Jeg nektet, sier han.

- Umenneskelig og ydmykende

I fire år fikk han ikke snakke med noen. I lange perioder hadde han svart hette over hodet, og hender og føtter var bundet på en slik måte at han ikke en gang kunne be. Mange fanger fikk amputert fingre, hender og ben fordi småsår ikke ble behandlet. Det samme gjaldt tenner, som ble trukket hvis de verket, sier han, og legger til:

- Jeg hadde bare lov til å svare på spørsmål fra voktere. Jeg klarte likevel å bevare min forstand ved å i all hemmelighet å hviske gjennom tynne metallvegger i cellene, sier sudaneseren, som opplyser at det var fanger fra over 50 land fengslet på Guantanamo.

- Det verste var at jeg ikke kunne kontakte min familie. Det første livstegnet fikk de da jeg etter fire år fikk en advokat, Deborah Manning.

Hun startet da en utrettelig kamp for å få ham løslatt. Hun er også med ham til den internasjonale konferansen for undersøkende journalistikk på Lillehammer.

Sultestreik

I fortvilelse startet Sami al-Hajj en 17 måneder lang sultestreik for å bli løslatt. Da han endelig, den 2. mai 2008 landet med et amerikansk fly på flyplassen i Khartoum i Sudan, var han knapt til å kjenne igjen.

Han er fri, men har tatt av over 20 kilo. På grunn av tvangsmating med sonde i fangenskap, er spiserøret perforert. Han kunne ikke gå da han ble løslatt, og har tilbrakt mange måneder på sykehus.

Skriver ned andre historier

På den internasjonale konferansen i undersøkende journalistikk på Lillehammer, hvor det er samlet journalister fra 86 land, får al-Hajj all den oppmerksomhet han bare kunne drømme om på Guantanamo.

- Hva blir gjort for andre uskyldige på Guantanamo? Jeg håper at min historie kan kaste lys over de umenneskelige forholdene. Jeg skriver nå ned alle fangehistoriene jeg husker, sier han.

Al-Hajj vet ikke hvorfor han plutselig ble løslatt, men takker advokat Deborah Manning og hennes nettverk av advokater som kjemper for menneskerettigheter, og spesielt retten til en rettferdig rettssak. Det fikk Sami al-Hajj aldri.

- I tillegg til å være muslim, fra Sudan og gift med en kvinne fra Azerbadjan, jobbet jeg for Al Jazeera. Så amerikanerne var veldig mistenksomme. De trodde jeg var dypt involvert i terror. Etter løslatelsen har jeg aldri fått noen unnskyldning fra USA.

Men etter seks år ble han løslatt med ordene:

- Du er ikke lengre en trussel mot USA.