Valg på japansk: Seks statsministere på seks år

Mye er usikkert om Japans fremtid, men en ting later til å være sikkert: Japans sittende regjering får neppe fornyet tillit.

Valgskred

For når Shinzo Abe snakker til folket gjennom en mikrofon fra taket på en valgkampbuss i Tokyos gater, gjør han det som storfavoritt til igjen å bli Japans statsminister.

Svært mye skal nemlig endre seg om ikke Abe, sammen med sitt Liberaldemokratiske parti, står igjen som valgvinnere.

De siste meningsmålingene viser nemlig at Abes Liberaldemokrater blir den store valgvinneren.

Valget på nytt underhuset i parlamentet, eller Dieten som det heter i Japan, handler også om hvordan partiene i sentrum og på venstresiden misbrukte en historisk sjanse til å vise seg som styringsdyktige, da Liberaldemokratenes evne til å lede råtnet som et nedfallseple på varmeste tiden av høsten ved forrige valg.

Det har åpnet for et overraskende comeback for Shinzo Abe, som nå får en ny sjanse til å bli statsminister, en posisjon han bare for kort tid siden ganske sikkert ikke trodde var mulig.

Valget kan få store konsekvenser. For hvis Liberaldemokratene og deres allierte Nye Komeito får flere enn 320 mandater, har de det to tredels flertallet som skal til for å kunne endre grunnloven. Dermed kan de tvinge sin politikk igjennom, tross motstand i førstekammeret.

Japan vil da kunne få sin mest handlekraftige regjering siden 2007, da den politiske situasjonen gikk i vranglås.

En lang rekke

Abe, Fukuda, Aso, Hatoyama, Kan og Noda.

Høres kanskje mest ut som det japanske laget Arne Scheie kunne ha lest opp før den kommende tysk-østerrikske hoppuka, men det er faktisk listen over Japans statsminister etter at Junichiro Koizumi gikk av i 2006.

Fraksjonering, skandaler, rivalisering og politisk brødredrap kortet først ned statsministerperioden til tre statsministere fra Liberaldemokratene, og deretter, etter en brakseier for opposisjonen i 2009 skjedde akkurat det samme med venstresiden.

Dermed vil Yoshihiko Noda ganske sikkert være vitne til sitt og Japans gjennom tidenes største valgnederlag, og Shinzo Abe kan igjen bli statsminister. Mye fordi alle de andre høyrekandidater står utladet på sidelinjen.

Nytt siden sist

Da Abe i 2006 overtok etter den Elvis-elskende, karismatiske, men litt ensomme og Kina-hissende Junichiro Koizumi forsøkte Abe å stå frem som forsonende og pragmatisk. Viktigheten av å få et mer konstruktivt forhold til Kina var et hovedbudskap.

Nå er Kina inne i et lederskifte og eskalering i konflikten om øyene Senkaku eller på kinesisk Diaoyu, og Abe fremstiller seg som den som kan hevde Japan og Japans interesser.

• Les: Konfliktene i Øst-Kinahavet og Sør-Kinahavet

– Først og fremst vil jeg uttrykke min vilje til å beskytte Senkaku øyene og vårt territorialfarvann, sa Abe da han la frem sitt valgmanifest.

Vil trykke opp yen

Ikke det at Abe egentlig trengte en spiker å slå ned i den sittende regjeringens kiste, men tirsdag denne uken kom tallene som viste at Japan er på vei inn i sin tredje resesjon på 15 år, altså at økonomien i Japan i likhet med den i Italia og Spania krymper.

Abe har lenge kritisert både regjeringens og sentralbankens politikk, og lovet at han vil både trykke sedler og la yenen falle i verdi for å styrke Japans eksport.

Det eneste positive i de offisielle tallene denne uken var salget av japanske biler i Kina er ferd med å ta seg opp igjen, men hvor gunstig dette egentlig er hvis du går til valg på å føre en tøffere linje overfor Beijing er usikkert.

Det er ikke usannsynlig at Abe som statsminister for andre gang igjen, men denne gang litt mindre høylytt, vil forsøke å gjøre det han begynte på første gang. Nemlig føre en pragmatisk politikk overfor Kina, men hvor lett det blir er høyst usikkert.

I løpet de siste seks årene har det kommet flere nye stemmer og til høyre for Liberaldemokratene har det dukket opp populistiske partier med navn som Daggry og Soloppgang. De vil neppe la være å kritisere noe som de oppfatter som ettergivenhet overfor Kina.