Hun talte onsdag til nasjonalforsamlingen i Berlin før de folkevalgte stemte over et forslag om å utvide det europeiske krisefondet EFSF.
– De fundamentale svakhetene og hullene i konstruksjonen til den økonomiske og monetære unionen må tas tak i nå eller aldri, sa Merkel.
De tyske folkevalgte stemte onsdag ja til forslaget om å styrke EFSF.
Statsminister Angela Merkel har dermed fått den ryggdekningen hun trenger i forkant av onsdagens EU-toppmøte
- Les også: – Langt igjen til løsning på EUs økonomiske problemer
- Les også: – Hellas bør lære av Argentina
Nytt krisemøte i dag
EU sine regjeringssjefer skal i kveld samles i Brussel til et avgjørende møte, ikke bare for Hellas, men for hele euro-området.
Uenighetene om en krisestrategi er fortsatt svært stor, og man forsøker å dempe forventningene. Både EUs allierte og finansmarkedene krever konkrete tiltak.
Det er store utfordringer EU-toppene må ta stilling til, sier sjefanalytiker i Nordea, Erik Bruce.
– De har tre store utfordringer. Den første er hva de skal gjøre med Hellas, skal man nedskrive verdien av lånet deres, eller gi dem mer penger? Den andre er å sørge for at bankene i Europa klarer seg igjennom denne situasjonen. Den tredje utfordringen er å sørge for at fondet får nok kraft til å hjelpe Spania og Italia som også er i trøbbel, sier Bruce til NRK.
– Det er enorme utfordringer. De er veldig uenige om hvordan de skal løse akkurat disse problemene, fortsetter Bruce.
Lite sannsynlig
Men det er lite sannsynlig at man kommer i mål med den avgjørende styrkingen av krisefondet EFSF, melder nyhetsbyrået Reuters.
Det er også usikkerhet knyttet til om man kommer i mål med å tallfeste hvor stort tap private investorer skal ta på den greske gjelden de eier.
EU-lederne har i to år på en rekke toppmøter forsøkt å finne en vei ut av krisen. Og Tyskland og Frankrike lovet igjen for to uker siden å komme med en løsning innen utgangen av måneden.
Uaktuelt med norsk hjelp
Det har vært mye snakk den siste tiden om at den europeiske sentralbanken skal gå utenfor EU sine grenser for å skaffe krisemidler, og at det norske oljefondet kan være aktuelt i så måte. Dette gikk statsminister Jens Stoltenberg langt i å avkrefte i et intervju med NRK.no i dag.
– Norge kommer ikke til å delta i noe hjelpepakke. Det er ikke vår oppgave. Jeg mener det er galt at Norge skal delta med støttetiltak overfor europeiske land, forsikrer Jens Stoltenberg.
Stoltenberg peker likevel på at medlemsskapet i Det Internasjonale Pengefondet (IMF) inderekte kan føre til at Norge kan måtte hjelpe gjeldstyngede europeiske land.
– Norge har innskudd i IMF som vi får rente og avkastning på, og dersom det blir internasjonal enighet om å øke innskuddet i pengefondet, så vil Norge også kunne delta der.
Stoltenberg viser også til at oljefondet har gjennom flere år kjøpt obligasjoner og aksjer i det europeiske markedet, men peker på at dette ikke er støttetiltak, men en forretningsmessig investering.
