– Hellas bør lære av Argentina

Cristina Fernandez ble søndag gjenvalgt som president i Argentina med over 53 prosent av stemmene.

I tillegg til en viss sympatibølge etter ektemannen og den tidligere presidenten Nestor Kirchners død i 2010, forklares Fernandez’ popularitet med den økonomiske veksten Argentina har oppnådd i løpet av de åtte årene hun og ektemannen har sittet med makten i Argentina.

• Les: Fernández gjenvalgt i Argentina

Siden 2002 har Argentinas økonomi vokst med 94 prosent, ifølge tall fra det internasjonale pengefondet IMF.

Få ville spådd en slik rivende utvikling da landet erklærte seg teknisk konkurs og ute av stand til å betale ned utenlandsgjelda si i 2001.

Den amerikanske økonomen Mark Weisbrot mener Hellas og andre europeiske land med høy utenlandsgjeld nå bør følge Argentinas eksempel og nekte å betale gjelda de skylder.

– Mye å lære for Hellas

– Erfaringene fra Argentina viser at det alltid finnes alternativer til å akseptere en økonomisk politikk som vil bety år med stagnasjon og høy arbeidsledighet for Hellas, sier Weisbrot, som er direktør for forskningsintstusjonen og tenketanken Center for Economic and Policy Reseach i Washington.

Han mener konsekvensene av å slå seg konkurs vil være mindre smertefulle for Hellas enn konsekvensene av å akseptere krisepakkene fra EU.

– Selv om det å erklære seg konkurs og ikke nedbetale gjelda vil by på problemer for Hellas, vil de problemene være små sammenliknet med problemende Hellas er opp ei nå, sier Weisbrot til NRK.

Han illustrerer poenget ved å vise til at Argentina brukte under ett år på å snu krise til vekst etter at landet erklærte seg konkurs i 2001.

Les også:

• – Langt igjen til løsning på EUs økonomiske problemer
• Kina ber om europeisk gjeldsplan
• EU presser bankene til å nedskrive halvparten av gresk gjeld

– Bør gi opp euroen

En av grunnene til at Argentina kom seg så fort etter krisa er at man opphevet ordningen som knyttet valutaen pesos til dollaren.

– På samme måte bør Hellas forlate euroen, sier Weisbrot. Han mener euroen er en del av Hellas’ problem, på samme måte som bindingen av pesoen til dollaren var det for Argentina.

– Men vil det ikke få alvorlige konsekvenser for Hellas dersom de erklærer seg konkurs og ikke betaler ned gjelda si?

– Erfaringene fra Argentina viser at det var verst i perioden før staten erklærte konkurs. Det var mellom 1998 og 2001 at fattigdommen, den sosiale ulikheten og arbeidsledigheten virkelig steg. Innen andre kvartal av 2002 var økonomien i vekst igjen, sier Weisbrot.

Han medgår at Argentina fremdeles har problemer med å få nye lån fra finansielle institusjoner.

– Men Argentinas økonomi vokser raskt, og slik situasjonen er i dag trenger de ikke slike lån, avslutter Weisbrot.

(saken fortsetter under bildet)

Høy inflasjon

På tross av stabil økonomisk vekst er likevel mange bekymret over den høye inflasjonen i Argentina.

Det er stor uenighet mellom myndighetene og såkalte uavhengige økonomer om hvor høy inflasjonen egentlig er, og tallene for 2010 spriker fra rundt 10 til over 25 prosent.

Det er også uenighet om hvor mye høy inflasjon har å si for økonomien, og Cristina Fernandez har tidligere uttalt at den ikke er problematisk.

– Det er stor uenighet om dette, men går man i butikkene ser man at prisene stiger mye fra år til år, sier sosiologen Fabian Mosenson, som underviser i Latin-Amerikastudier ved Universitet i Oslo.

Vellykket politikk

Han mener likevel den økonomiske politikken Nestor Kirchner og Cristina Fernandez i store trekk har vært vellykket, og at den langt på vei forklarer Fernandez’ historisk store oppslutning i søndagens presidentvalg.

– Politikken de har ført har fått positive makroøkonomiske resultater, sier Mosenson.

Blant de positive effektene ekteparets politikk har ført med seg nevner Mosenson økt sysselsetting, færre arbeidere i uformell sektor, vekst i BNP og mindre statsgjeld.

– Denne utviklingen har sammenheng med det ideologiske klimaet i Latin-Amerika, der flere land har vist motstand mot 90-tallets nyliberale politikk, sier han.

– Har hatt flaks

Men Mosenson mener også tilfeldighetene har hatt noe å si for den økonomiske utviklingen.

– Argentina har også hatt flaks. Råvareprisene har økt, og myndihgetene har kunnet bruke saktteinntekter herfra på sosiale programmer, sier han.

Men Mosenson er ikke bare begeistret for råvareeksporten.

– Argentinas økonomi er fremdeles sterkt avhengig av råvareeksport, og dersom prisene faller vil det få store konsekvenser for økonomien, avslutter Mosenson.