Opp- og nedturer med NASA i 50 år

Hopp til innhold

En av mange utfordringer da NASA ble opprettet var å få den tyske rakettforskeren Werner von Braun over fra hæren til den nye, sivile romorganisasjonen.

Måtte bli tent på romfart

- Det var behov for store bærerraketter, og det var her Wernher von Braun kom inn, sier Tandberg.

Den tyske ingeniøren som stod bak V2-rakettene fra krigens dager (V2 er forløperen til alle senere raketter utviklet under den kalde krigen), var tilknyttet den delen av hæren som stelte med langdistanseraketter.

- Men de trengte han i NASA, så en utfordring var å få flyttet hans avdeling over til NASA. Det greide de men først i 1960, to år etter opprettelsen, sier Erik Tandberg.

Tandberg har fulgt romprogrammet siden oppstarten og satt i studio og kommenterte månelandingen i 1969. Han har også intervjuet både Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins.

Video: Tandberg intervjuer Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins om månelandingen.

Vet du hvorfor vi sluttet å reise til Månen? Her får du svaret

Han forteller at det var en stor utfordring å få en organisasjon som tidligere drev med utvikling av flyteknikk, til å åpne seg for mulighetene i verdensrommet.

- Mange av de mulighetene som fantes der ute var ukjent på den tiden, så utfordringen var å lage organisasjonen og få den tent på de nye oppgavene, sier Tandberg.

Nettradio (7 min 32 sek): NRKs direktesending fra månelandingen i radio med Olav Nilssen og Willy Olsen

For prestisjens skyld

På den tiden var det nesten ingen motstand internt i USA mot å danne en slik organisasjon, blant annet fordi de så det var lurt å dele det sivile og militære.

- Noen var det nok av forskjellige årsaker, men etter hvert som Sovjetunionen høstet den ene suksessen etter den andre, var det klart at USA måtte gjøre noe for sin egen prestisjes skyld. Derfor var dette det rette å gjøre. Det fant folk ut etter hvert, sier Tandberg.

Tandberg spekulerer:

Når vi har vært på Mars. Hva da?

Tandberg lister her opp fire oppturer og fire nedturer gjennom 50 år med NASA.

Oppturene:

Månelandingen 20. juli 1969: En gang kommer mennesket til Mars og andre mål ute i rommet, men da har vi allerede satt vår fot på et annet himmellegeme. Det tror er en bragd det skal bli vanskelig å slå.
Redningen av Apollo 13 i april 1970: Det var litt av en bragd av ingeniørene i Houston og i industrien som jobbet fram flere løsninger for å få James Lovell, Jack Swigert og Fred Haise helskinnet tilbake.
Reparasjonen av romteleskopet Hubble i februar 1993. Teleskopet ble skutt opp og etter noen dager ble det klart at noe var galt. Bildene var nemlig dårlige. Da de gikk gjennom den tekniske utviklingen fant de at primærspeilet var slipt feil og derfor var ikke bildene i fokus. For å reddet teleskopet laget de briller til det, og dette ble sendt opp og satt på plass.
Romsonder og utforskningen av planetene og måner i vårt solsystem ved ubemannede romfartøyer, fra Voyager og Viking til fartøyene i våre dager blant annet med kjøretøyene ”Spirit” og ”Opportunity” som ruller rundt på Mars og utforsker den røde planeten.

Video: Buzz Aldrin og Neil Armstrong planter det amerikanske flagget på månen.

Nedturene:

Apollo-ulykken i 1967 var dramatisk sørgelig, da tre astronauter døde i en brann.
Romferge-ulykkene med ”Challenger” ( se det her ) i 1986 og ”Columbia” i 2003.
Sonden Mars Climate Orbiter som skulle i kretsløp rundt Mars, men som ikke klarte det fordi NASA og industrien brukte ulike måleenheter: NASA bruker det metriske system og industrien det engelske system så da arbeidet man med forskjellige data, og det gjorde at sonden mislyktes i september 1999. Det er en kjedelig og en dum feil.
Dessuten kan man vel kalle nedskjæringer i budsjetter også en nedtur. Det er Kongressen som bevilger penger til NASA, og det er ikke alltid de har hatt dem med seg.

Nettradio (4 min 49 sek): Hør Dagsnytt-reportasjen fra da romferga "Columbia" styrtet

Nettradio (8 min) : Dagsnytt: Romferga "Challenger" eksploderte i 1986

Kennedy med spreke visjoner

Han husker godt sommerkvelden i 1969 da han kommenterte månelandingen sammen med Jan P. Jansen.

- Vi oppfattet landingen som fantastisk spennende, selv om vi ikke visste hvor kritisk flere av fasene var. Men det er klart at vi var meget bevisst på at dette var historie. Det var veldig spennende. Det var jo utrolig at de gjennomførte programmet på den korte tiden, sier han.

Mennesket visste veldig lite om hvordan mennesker tåler slike ferder og om selve Månens da president John F. Kennedy i en tale i 1961 sa målet var å reise til Månen og tilbake innen utgangen av årtiet.

Nettradio (11 sek): President John F. Kennedy forteller om planene for en månelanding (25. mai 1961)

- Vi fikk anledning til å studere mye av dette på forhånd. Vi reiste rundt til flere av NASA-sentrene og til industrien og så hvordan byggingen og utviklingen av programmet ble gjennomført, minnes Tandberg.

Om konspirasjonsteorier sier han:

- Det tar jeg ikke alvorlig i det hele tatt, sier Tandberg.

Utgangspunktet var trolig filmen ”Capricorn One” fra 1978 som handler om at den første bemannede ferd til Mars ble filmet helt og holdent i et Hollywood-studio.

- Det var nok begynnelsen på konspirasjonsteorien om at landingen ikke fant sted, sier han.

Her får du svaret hvis du lurer på hvorfor vi ga opp måneferdene.

Framtidsvisjoner: Når vi har vært på Mars. Hva da?