Lange køer for «meth» i Albuquerque

Ukens korrespondentbrev er postlagt i USA.

En Maserati var i ferd med å hoppe på leiebilen min. Felgen var varm og det var ikke mye til luke å finne foran meg. Dessuten var det blitt rødt lys.

Mannen i den lave, svarte sportsbilen hadde nettopp levert arvingen på skolen.

• Ytring: TV-revolusjon? Ikke i dette landet!

Blendet av solen

Los Angeles' morgensol stod mot oss, men det var ikke palmene eller stjernene i Hollywood som forstyrret sikten.

Han hadde nok blitt, som oss andre, distrahert av en levende reklame.

På fortauet utenfor privatskolen gikk en jobbsøkende skuespiller. Gestikulerte som president Obama. Holdt seg nær et gigantisk reklameskilt for filmen «12 years a slave».

Søkte, og tok bort, oppmerksomhet i morgenrushet i englenes by.

Ifølge den halvannen kvadratmeter plakaten han holdt i været, med et bilde av seg selv og mobilnummeret sitt, kunne han ta hvilke roller som helst. Han lovte også å bli prisvinnende i framtida.

Målgruppa var en regissør eller talentspeider.

Alle kunne se ham i den stagnerende trafikken ved skolen, som ligger vegg i vegg med et av USA seks store filmselskap.

Obama-karakteren var tre meter fra stjernestatus, men å komme innenfor murene og bli 20th Century Foxs neste Shirley Temple forblir nok bare en drøm.

Filmselskapene henter ikke folk, bokstavelig talt, rett inn fra gata. De digre portene utenfor studioet vitner om at du skal komme i bil, ikke som fotgjenger.

Gjennom porten kan du se deler av det enorme komplekset. Et tjuetalls lagerbygninger med solcellepanel på taket, der filmer og fjernsynsserier skapes.

Studioet mistet et oppdrag i fjor høst. Det var planer om å spille inn en miniserie om Hillary Clinton her. Dramaet skulle slippes før presidentvalget i 2016 og sendes på venstrevridde NBC.

TV-kanalen trakk det omstridte prosjektet etter kraftige protester. Republikanerne truet med å bannlyse alle politiske dueller på NBC dersom de gikk videre med serien om Hillary. Også CNN skrinla liknende planer.

Det at det rammet Fox er et sidesprang, men det var nå her vi stod og ventet på grønt lys.

TV-sett turisme

Mye av tv-produksjonen gjøres uansett utenfor Hollywood i disse dager.

– Hvor ligger Freddys BBQ sjappe, blir jeg ofte spurt av nordmenn, som har fått øynene opp for den politiske serien «House of Cards». Dette er hullet i veggen der senator, og senere visepresident, Frank Underwood spiser sørstatsribbe.

Serieturisme er populært og mange vil gjerne ha et bilde av seg selv der «Sex og Singelliv»-jentene» lunsjer eller utenfor palasset der Angela bodde med døtrene Julia, Emma og barnebarnet Lance i Falcon Crest.

Brorparten av Washington-serien «House of Cards» ble derimot ikke spilt inn i den amerikanske hovedstaden.

Freddys BBQ Joint er like fiktiv som undergrunnsstasjonen Cathedral Heights.

For de uinnvidde: på metrostasjonen utspilte det seg en smule dramatikk i sesong to, men det er ikke et stopp som heter Cathedral Heights i Washington, om du ville se hvor det skjedde.

Filmer i andre byer

Opptakene ble gjort i Baltimore, i nabostaten Maryland. De var flinkere til å tilby logistikk, færre regler og avgifter enn Washington.

«House of Cards» har utsatt innspillingen av sesong 3 til sommeren fordi produsentene ikke er fornøyd med skattelettene de får fra Maryland. Diskusjonen kunne nesten ha vært en episode i serien.

• Les: Trekk et kort og huset faller

Produsentene sier de kan rive ned settet og flytte opptakene til en mer vennlig delstat om ikke politikerne gir etter. Eller som de formulerer det selv i brevet til Marylands sjefer: Vi ville ikke vært ansvarlige finansmenn, og et suksessrikt produksjonsselskap, hvis vi ikke holdt bærekraftige muligheter åpne.
Utpressing, kalles det på norsk.

Maryland har lenge forsøkt å tiltrekke seg filmproduksjon. Det gir inntekter og skaper arbeidsplasser for delstaten. Takken til dem som vil satse, er en skattelette som tilsvarer en firedel av utgiftene.

Myndighetene i Maryland har anslått at innspilling av «House of Cards» første sesong ga en økonomisk uttelling på over 800 millioner kroner. 1800 bedrifter var involvert og over 2000 innbyggere i delstaten fikk midlertidig jobb, enten i produksjonen, som statist eller serviceleverandør.

Filming setter delstaten på kartet og ringvirkningene er vanskelig å dokumentere på et papir.

Breaking Bad

New Mexico har mye å takke Walter White for.

«Det nye Hollywood» sies å være New Mexico. Iallfall av New Mexico selv. Sannheten er at 42 delstater i USA har justert skatteregimet i sjenerøs retning for å tekkes filmindustrien.

• Les: «Breaking Bad»-rekvisitter selges på auksjon

New Mexico var tidlig ute, har mange solrike dager og nærhet til Hollywood. Alt fra prærie til storbyer.

De klarte å lure til seg serien «Breaking Bad». En av de mest prisvinnende og mest sette seriene her i landet.

Planen var å spille inn historien om den desperate kjemilæreren i Los Angeles, altså historien om mannen som får en kreftdiagnose og vil sikre familiens økonomiske framtid gjennom å koke metamfetamin.

New Mexico tilnærmet seg produsentene med tilbud om rabatter på 30 prosent.

Nå er Albuquerque blitt en turistattraksjon. Skattelettene delstaten ga viser seg å ha vært en god investering.

Utsolgt for allergimedisin

Jeg tok selv en selvguidet tur rundt i «Breaking Bad land». Oppsøkte huset der hovedpersonen bodde, bilvaskeriet, hurtigmatkjeden osv. Jeg var ikke alene.

Josh fra Chicago var på forretningsreise. Han utsatte returen med en dag for å ta løypa. Han hadde planlagt i detalj hva han ville se og fange med kamera.

Josh har vært fengslet av «Breaking Bad» siden serien startet i 2008. Han mener noe av suksesskriteriet ligger i ektheten og i detaljene.

I Chicago var de utsolgt for allergimedisin en periode, forteller Josh, og tror det var fordi serien fortalte at medisinen kunne brukes i produksjonen av det syntetiske narkotiske stoffet.

Oppskriften til en selvkjørt bil- eller sykkeltur finner du lett på nett. I sommerhalvåret har Albuquerque også bussturer til 20 av de samme destinasjonene.

Candylady

Paret som har overtatt Walter Whites bolig, kommer gjerne ut og tar en prat med fans. Det eneste de ikke liker er at noen kaster en pizza på garasjetaket, som i serien, eller forsøker å hoppe over gjerdet til bakgården.

Andre som har flyttet inn i kjente boliger, er mindre glad for oppstusset.

– Skulle tro de ikke visste hva de gikk til da de kjøpte. Better call Saul.

– Jeg slenger litt godteri i postkassa deres nå og da, sier Candylady.

Hun, Debbie Ball, har gjort det stort på «Breaking Bad». Hun prøver å holde de lokale blide for at turistene skal få valuta og hun kan fortsette å smi.

Godterilangeren var den som lagde rekvisitten som ble brukt som blå metamfetamin i serien.

Det tok helt av for halvannet år siden, forklarer hun.
Nå selger hun små poser med blått sukkertøy fra butikken sin.

Motstand møter hun for å tjene penger på noe som skal forestille narkotika.

Kritikerne mener hun kaster skygge over byens reelle narkoutfordringer med den lille gavebutikken sin.

– Det stikker ikke dypt, sier Debbie Ball.

– De burde heller konsentrere seg om å se etter årsaken til narkobruken og diskutere hvorfor brukerne tar valgene de gjør. «Breaking Bad» har vært positiv for lokalmiljøet, sier hun. Serien retter også søkelys mot et stort problem her og i USA for øvrig.

Lange køer

Da jeg treffer henne, har hun nettopp kokt ett nytt parti meth. Hun har kommet ut fra kjøkkenet og står i det som var et hvitt forkle da dagen startet.

62 år gamle Debbie Ball har solgt hjemmelagd godteri siden 1980-tallet, men aldri hatt så mange kunder som nå.

Da serien kastet inn årene i fjor høst, var det lange køer ut av butikken i Albuquerques gamleby. Folk ville ha et minne eller en tur med Harold. Han kler seg ut som Walter Whites alter ego Heisenberg, og tar kunder med på en tre timer lang limousintur der serien utspilte seg.

– Det har gitt et økonomisk oppsving, hører jeg på alle steder som har hatt noe med «Breaking Bad» å gjøre.

Bilvaskeriet går i ett. Stedet der skuespillerne slappet av på kvelden, nyter godt av ny status og fans valfarter ut til «Los Pollos Hermanos». Hurtigmatkjeden eksisterer, men under et annet navn. Det er ikke på grunn av maten du tar bilturen..