NRK Meny
Normal

Er USAs storhetstid over?

Det er snart bare ett år til neste presidentvalg i USA, og republikanske ideologer skremmer med at landet innen 2030 vil være venneløst og uten global innflytelse om ikke politikken endres dramatisk når det gjelder forsvar og økonomi.

Barack Obama foran flaggrekke

Demokraten Barack Obama er i ferd med å kjøre USA på dunken, og fremtidscenarioet er ikke mye lys, ifølge den konservative tenketanken The Heritage Foundation.

Foto: JEWEL SAMAD / Afp

Gro Holm
Foto: NRK

««Se hva som skjedde med Japan. I 1991 var det verdens fjerde rikeste land, nå er det ikke engang på lista over topp 20».

Det samme kan skje med USA, var meldingen fra en av USAs mest anerkjente konservative tenketanker, The Heritage Foundation sist uke.

For høyt offentlig forbruk og for høyt skattenivå kveler økonomien, er beskjeden fra organisasjonen, som ikke legger skjul på at den står Republikanerne nærmest.

Likevel er skribentene deres for økt offentlig forbruk på ett område, nemlig forsvaret.

Skrekkscenario

I et scenario døpt «En dag uten sjømakt» tegner Mackenzie Eaglen og Bryan McGrath et dystert verdensbilde, som ender med et rungende krav om mer penger til den amerikanske marinen.

Rundt 2025 har Kina overtatt rollen som verdens ledende økonomi, dollaren er ikke lenger verdens reservevaluta, Kina og Russland er nære allierte og Kina har full kontroll over havområdene i Asia. India har underordnet seg Kina.

Andre lands mariner unngår helst amerikanske havner etter at to såkalte skitne radioaktive bomber gikk av i havneområdene i 2021, heter det i framtidsscenarioet.

Europa kan ikke lenger regnes med, EUs kjøpekraft er dramatisk redusert og til liten glede for amerikansk næringsliv. NATO er blitt irrelevant, ingen er i stand til å stille styrker eller materiell til felles operasjoner.

Franske, britiske og av alle ting tyske atomvåpen sørger for Europas sikkerhet. Iran har skaffet seg atomvåpen og kontrollerer Persiabukta. Sammen med Syria, Egypt, Jordan og Irak har Iran angrepet Israel med atomvåpen.

300.000 israelere er drept, mange bor i flyktningeleire og en palestinsk stat er opprettet i Israels sted. USA er nærmest venneløst og jaget fra sine militærbaser i Asia.

Blant de helt åpenbare skremmende konsekvensene, skriver forfatterne, er redusert vareutvalg for amerikanske forbrukere.

95 prosent av all varetransport mellom USA og resten av verden foregår til sjøs, og i skrekkscenarioet er både handelsflåten og marinen kraftig redusert som følge av terror, redusert verdenshandel og manglende politisk vilje til å betale for sikkerhet til havs.

Leserne skal vekkes.

Clintons fremtidsversjon

USAs utenriksminister, Hillary Clinton, har en annen tilnærming enn republikanerne i Heritage Foundation.

I en elleve siders artikkel i novemberutgaven av magasinet Foreign Policy skriver hun om «Amerikas Stillehavsårhundre».

«Engasjementene i Irak og Afghanistan nærmer seg slutten, og de neste ti årene må vi tenke smart når det gjelder investering av tid og energi», skriver Clinton.

USA vil investere betydelig mer, økonomisk, diplomatisk og strategisk, i det asiatiske Stillehavsområdet.

USA vil utnytte Asias dynamiske vekst, jobbe for åpnere marked for amerikanske varer i Kina og samtidig opprettholde de tosidige avtalene om baser og annet militært samarbeid med Kinas naboer.

Clinton sier det ikke, men Europa og Midtøsten vil temmelig sikkert bli nedprioritert.

Hennes svar på Kinas og Asias økende økonomiske og militære makt er ikke først og fremst opprusting, men samhandel og inkludering.

(Kommentaren fortsetter under bildet.)

Tyskland og Kina

USA skiller mellom den gamle verden, altså Europa her representert ved Tysklands forbundskansler Angela Merkel, og den nye verden, ikke minst Kina og statsminister Wen Jiabao.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Eksporten til Kina

Hva er så mest effektivt når stater vil forsvare seg overfor motstandere eller konkurrenter? Militærmakt eller inkludering og gjensidig avhengighet?

Det finnes ikke noe entydig svar, situasjoner og stater er så ulike. Ingen amerikansk politiker tør la landet bli nummer to i verden når det gjelder militær styrke. Men hvor mye forsvaret skal få, er det ikke enighet om.

Konservative republikanere er livredde for at Kina etter hvert skal bruke sin økonomiske makt til å utfordre USA også militært, i Asia og på verdenshavene.

Men ønsket om flere statlige dollar til forsvaret er ingen vinnersak med tanke på presidentvalget neste år.

Krigene i utlandet er upopulære, og frykten for nye terroraksjoner i hjemlandet er redusert etter 10 år uten.

Med over 9 prosent arbeidsløshet, er det langt viktigere å sikre at kineserne kjøper amerikanske datamaskiner, elektronikk og landbruksvarer. Kina er USAs tredje viktigste eksportmarked, og eksporten er femdoblet siden år 2000.

Det ligger mye sikkerhet i amerikanske varer på kinesiske kjøkkenbord.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt