Det skal noe til for Barack Obama å overgå sin forgjenger når det gjelder India.
Det var under George W. Bush at landet ble brakt inn fra atomkulden og isolasjonen det hadde vært henvist til, etter at India skaffet seg atomvåpen og drev prøvesprengninger på slutten av 1990-tallet.
Kinesisk skrutak
Bush-administrasjonen sørget for at India og USA nå samarbeider om sivil kjernekraftindustri, blant annet får USA bygge reaktorer mens India får gjenvinne brukt amerikansk brensel.
Følelsen av å være nummer to eller tre av partnerne i Asia, etter Kina og Japan, ble for en kort periode svekket.
Så kom finanskrisen, og bare det faktum at Kina sitter på om lag 1500 milliarder amerikanske dollar som en del av sin valutareserve, gjør landet til det viktigste i Asia sett fra Washington.
Kina har som ingen annen stat makt til å ramme amerikansk økonomi, i tillegg til at det kinesiske markedet for forbruksvarer er verdens raskest voksende.
Kinas samhandel med USA er sju ganger større enn Indias, og Kinas president Hu Jintao ble av det amerikanske magasinet Forbes nylig – foran Obama.
På gangen i Afghanistan
Pakistan er i seg selv en langt mindre og svakere stat enn India, men nøkkelrollen i forhold til krigen i Afghanistan har sikret landet amerikansk militær og sivil støtte verdt over 100 milliarder kroner i årene etter 11. september.
Amerikanske toppolitikere kan mislike pakistanernes dobbeltspill i forhold til Taliban så mye de bare vil, men de kommer altså ikke unna et samarbeid.
India står på gangen i Afghanistan-diplomatiet. Det fornærmet dem dypt at de ikke ble rådspurt i forkant av et viktig møte om Afghanistan i London i januar. For India er det overordnet å hindre at Pakistan får stor innflytelse i et framtidig Afghanistan fritt for NATO-soldater.
Nekter atomansvar
Ett av temaene under Obamas møter med statsminister Manmohan Singh blir de amerikanske eksportrestriksjonene på teknologi som kan brukes både til sivile og militære formål, så som kryptografik.
Det blir ingen enighet nå. Inderne hevder at restriksjonene hindrer fri flyt av teknologi – også mellom rent kommersielle aktører.
På den annen side har det indiske parlamentet vedtatt at amerikanske firmaer som leverer atomreaktorer og annen kjernekraftteknologi, skal stå ansvarlige for eventuelle ulykker.
Selv nekter India å følge vanlig internasjonal praksis, nemlig å betale forsikringspremie til en internasjonal pool som utbetaler erstatninger i tilfelle ulykker i kjernekraftindustrien.
Et indisk ja til erstatningsansvar er viktig for amerikanske samarbeidspartnere, blant annet gigantforetaket General Electric.
Indias tur?
India har en av verdens raskest voksende økonomier, og dessuten demokratisk styreform. Befolkningen har i snitt høyere utdannelse enn i Kina, og det har gjort at inderne er i første rekke når det gjelder utvikling og eksport av IT-teknologi.
Enkelte analytikere mener at det er India og ikke Kina som vil ha verdens sterkeste økonomi når vi runder neste århundreskifte.
Landet har allerede en befolkning på nær 1,2 milliarder mennesker, og engelsk er et offisielt språk. India har en lang kystlinje, en voksende flåte og et voksende konvensjonelt forsvar.
I mars undertegnet Russlands statsminister en avtale med India verdt 40 milliarder kroner om salg av militært utstyr, atomreaktorer og teknolgi for rommet. Blant annet kjøper India et hangarskip og 45 jagerfly.
Men det står atskillig mer på handlelisten – blant annet 126 jagerfly til. Både amerikanske Boeing og Eurofighter konkurrerer med russerne om det oppdraget.
«President Obama må skjønne at India er en asiatisk makt med globalt fokus», argumenterer den innflytelsesrike indiske kommentatoren Madhav Nalapat.
President Obama skal under et tidligere besøk i Bejing ha foreslått at Kina må hjelpe USA å håndtere India.
India vil ikke finne seg i å bli nedgradert på den måten til en blant mange sør-asiatiske stater. Det vil presse landet nærmere Russland og Kina.
Beskjeden er klar: Obama må kjenne sin besøkelsestid – og det er nå.
