Frykter at israelsk minister skal utløse krig

Etter et politisk kaos med fem valg på fire år, har Israel fått en ny regjering.

Den ledes av korrupsjonstiltalte Benjamin Netanyahu, som er i gang med sin sjette periode som statsminister.

Med seg har han fått noen av de mest ultrakonservative, religiøse partiene i Israel. De gjorde et brakvalg i november, og sikret seg 14 plasser i det israelske parlamentet, Knesset.

Partiet Jødisk makt er ett av dem. Det ledes av Itamar Ben-Gvir. Han ble ansett som så ekstrem at den israelske hæren fritok ham fra den obligatoriske militærtjenesten i 1995.

I 2007 ble han dømt for å ha støttet en jødisk terrororganisasjon, og for å ha oppfordret til rasisme mot arabere.

«Provokatør». Slik beskrives ham på lederplass i den konservative israelske avisen The Jerusalem Post.

Nå skal han blant annet lede politiet i Israel som sikkerhetsminister i Netanyahus regjering.

Den nye regjeringen skaper frykt for en ny konflikt i Midtøsten, ifølge eksperter NRK har snakket med i Palestina, Libanon og Israel.

– En ny krig med Hamas ligger i kortene, sier den israelske kommentatoren Dahlia Schiendlin til NRK fra Tel Aviv.

– Israel har utkjempet minst fem kriger med Hamas de siste 12 årene. Denne regjeringen vil gjøre mye for å fremprovosere enda en krig, mener Schiendlin, som jobber ved tenketanken The Century Foundation i Tel Aviv.

Mer okkupasjon

Netanyahus nye regjering har annonsert at de vil utvide byggingen av bosettinger på den okkuperte Vestbredden – stikk i strid med folkeretten.

– Folket vil ha en ledelse som vil beskytte hele Israel. Det er på tide at vi går tilbake til å være huseierne i Israel, sa Ben-Gvir i seierstalen i november.

Samtidig støtter et økende antall palestinere en væpnet kamp mot Israel, ifølge en meningsmåling fra i fjor.

– Det er bred støtte blant palestinere for en væpnet motstandskamp mot Israel. Jeg tror derfor at forholdene ligger til rette for ny intifada, et palestinsk opprør i gatene, sier Schiendlin.

2022 har vært et av de dødeligste årene på den okkuperte Vestbredden. Israelske sikkerhetsstyrker har drept 169 palestinere i ulike militæroperasjoner. Palestinere har drept 31 israelere i en rekke kniv- og bombeangrep og skyteepisoder.

Ny krig i Gaza

– Ben-Gvir og Smotrich er som Netaynahu, hevder palestinske Sam Bahour. Han er forretningsmann og uavhengig politisk kommentator som lenge har vært kritisk til israelsk politikk.

Han sikter til Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, de to ytterliggående partilederne, som nå har fått mektige posisjoner som henholdsvis sikkerhetsminister og finansminister.

– De har bare ikke en maske på, slik Netanyahu har. De snakker ufiltrert og åpent om sin ekstreme, sionistiske plan.

Palestinere stålsetter seg for en ny krig i nær fremtid, ifølge Bahour.

– En ny krig med Hamas er uunngåelig. Israelske generaler har beskrevet krigene med Hamas i Gaza som å «klippe plenen i ny og ne».

Senest i august i fjor bombet israelske fly Gaza og Hamas-raketter regnet over Israel. Hamas har gjennom flere år stått bak angrep mot både sivile og militære mål i Israel, inkludert terroraksjoner, og er en innbitt motstander av Israel.

– Med denne regjeringen på plass vil «gressklippingen» i Gaza finne sted ganske snart, mener palestinske Bahour.

Frykter provokasjoner

Også i nabolandet Libanon er det stor bekymring for en ny konflikt.

– Noe av det første Ben-Gvir gjorde som sikkerhetsminister var å besøke området rundt den hellige Al Aqsa-moskeen. Han gjør det for å fremprovosere en reaksjon hos grupper som Hamas og Islamsk jihad i Gaza, mener professor Makram Rabah ved det anerkjente amerikanske universitet i Beirut.

Ben-Gvir lovte under valgkampen at han ville besøke det hellige området i Jerusalem. Bare dager etter at han ble tatt i ed som sikkerhetsminister leverte han på valgløftet sitt.

Omringet av bevæpnede sikkerhetsfolk hadde han følgende budskap til Hamas fra moskéområdet:

– Den israelske regjeringen vil ikke gi etter for en morderisk organisasjon, en forkastelig terrorgruppe. Min regjering vil ikke akseptere rasistisk diskriminering, og jøder vil besøke Tempelhøyden. Hamas bør vite at vi ikke gir oss, sa Ben-Gvir.

Vi spør ekspertene om Netanyahu, som er en av Israels mest erfarne og garvede politikere, ikke vil klare å holde de ytterliggående ministerne sine i tøylene.

– Folk har misforstått hvis de tror at Netanyahu vil prøve å kontrollere fanatikerne i regjeringen sin, mener Dahlia Schiendlin.

– Han har dyrket frem disse ekstremistene i årevis. Han har oppfordret mange av de ultranasjonalistiske partiene til å forene seg slik at de sammen kan styre Israel. Han er ikke interessert i holde dem tilbake, hevder hun.

Vil svekke domstolene

Benjamin Netanyahu og hans ytterliggående koalisjonspartnere har et ørlite flertall i det israelske parlamentet. De vil bruke dette flertallet til å få gjennom en omstridt rettsreform. Den vil gjøre det mulig for regjeringen hans å endre lover som Israels øverste domstol har avvist som grunnlovsstridige.

Justisminister Yariv Levin, som kommer fra Netanyahus eget Likud-parti, kaller det å flytte makt tilbake til de folkevalgte fra aktivistiske dommere.

– Vi går til valgurnene og stemmer, tar et valg, men gang etter gang blir avgjørelser tatt på våre vegne av folk vi ikke har valgt. Det er ikke demokrati, har Levin uttalt.

– Netanyahu vil late som han prøver å beskytte rettsvesenet. Men med korrupsjonssakene hengene over seg har han personlig interesse av å svekke domstolenes makt, sier Schiendlin.

Netanyahu og tilhengerne hans avfeier advarsler fra motstanderne sine om at Israels demokrati står i fare.

– Til opposisjonen: Å tape valg er ikke slutten på demokratiet, det er selve essensen i demokratiet, sa Netanyahu i Knesset etter at han ble sverget inn som statsminister for sjette gang.

Skjørt samarbeid

Flere av ekspertene NRK snakker med mener Netanyahus regjeringsprosjekt er skjørt, og at det vil slå sprekker.

– Denne fanatiske regjeringen har hastverk med å okkupere mer palestinske områder, kare til seg mest mulig makt, og endre på lover og regler i Israel. De vet at samarbeidet mellom dem ikke vil overleve lenge, hevder palestinske Sam Bahour.