– Israel har ingen planer om å overlate området til palestinerne igjen, sier Gideon Levy. Han er kommentator i den israelske avisen Haaretz. Rundt 5000 Hamas-krigere skal ifølge det israelske militæret (IDF) ha reorganisert seg i Nord-Gaza. Søndag 6. oktober gikk IDF inn med stridsvogner for å nedkjempe disse, igjen.
Fordrevne palestinere flykter fra Jabalia i Nord-Gaza etter en israelsk evakueringsordre 6. oktober 2024.
Foto: Hussam Al-Zaanin / ReutersSamtidig beordret israelerne sivile palestinere om å forlate Nord-Gaza.
– Jeg er helt sikker på at de ikke vil trekke seg ut av Nord-Gaza. Og hvis IDF blir der, vil de ikke ha sivile i området, sier Levy på telefon fra Israel. Han bygger dette på informasjon avisen har fra det israelske sikkerhetsapparat.
IDF har angrepet flere steder i Nord-Gaza, og presser nå palestinere til å flykte sør for den røde linjen.
Palestinere går gjennom en utbombet Jabalia by i Nord-Gaza, februar 2024.
Foto: Mahmoud Issa / ReutersI 1967 gikk israelske styrker inn i Gaza, og okkuperte hele den 40 kilometer lange kyststripen. Israelske settlere etablerte til sammen 21 bosettinger spredd utover hele Gaza. På det meste bodde det mellom 7000 og 8000 bosettere i Gaza, beskyttet av opp mot 20.000 israelske soldater.
Israelske bosettere okkuperte deler av Gazastripen i 38 år, mellom 1967 og 2005. Mange bosettere demonstrerte mot egen regjering da de måtte forlate Gaza. Bildet er tatt onsdag 9. mars 2005.
Foto: TSAFRIR ABAYOV / APEtter mange år med sammenstøt mellom bosetterne og palestinerne trakk daværende statsminister Ariel Sharon ut de israelske bosettingene. Kostnaden ved å okkupere land inne på Gazastripen var blitt for høy, både politisk og militært.
Gaza 2005: En bevæpnet jødisk bosetter og et barn på stranden nær den jødiske bosettingen Neve Dekalim sør på Gazastripen, 24. mai 2005.
Foto: KEVIN FRAYER / APBenytter nedskalert plan for å «rydde» Nord-Gaza
I september lanserte den pensjonerte generalmajoren i IDF Giora Eiland en plan for få ut samtlige palestinere fra Nord-Gaza, til sør. Han uttalte i en TV-kampanje at området burde omgjøres til en «lukket militær sone». Her skal IDF kunne nedkjempe de resterende 5000 Hamas-krigerne.
Alle som valgte å bli igjen, mente Eiland, skulle betraktes som legitime militære mål.
Ifølge en rapport publisert i den israelske avisen Yedioth Ahronoth, implementerer det israelske militæret nå en «nedskalert» versjon» av Eilands plan i Nord-Gaza.
Tidligere general i IDF Giora Eiland mener at når Nord-Gaza er renset for sivile, vil Hamas kun ha to alternativer: «overgi seg – eller sulte.»
Foto: Ksenia Novikova / NRKSpørsmålet er hva som vil skje dersom Israel igjen befester seg i dette området, og fjerner alle palestinerne der.
Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen Prio ser mørkt på situasjonen:
– I beste fall går vi tilbake til sånn som det var før krigen. Men med en sterkere kontroll av Gazastripen.
Jørgen Jensehaugen tror israelske styrker planlegger å omgjøre hele Gaza til adskilte soner, og tømme Gaza by for folk.
Foto: Amanda Iversen Orlich / NRK– Worst case er total fordrivelse. At det gjennomføres en total rasering av Gaza. At man driver ut palestinerne, og så blir Gazas befolkning igjen flyktninger. Jeg tror vi må være helt ærlige om hva som er worst case. Det er ordentlig mørkt.
– De begynner med en synagoge
– De vil først bygge en synagoge. Så, litt senere, enda en synagoge. De har sine metoder, og ingen vil stoppe dem. Jeg er sikker på at de ikke vil trekke seg ut av Nord-Gaza. Med mindre de blir truet. Denne taktikken har støtte i Netanyahus regjering, sier Levy.
Han mener at selv om USA protesterer mot at Israel reokkuperer Gaza, er det lite som tyder på at USA vil sette foten ned.
– Erkjennelsen for Israel etter ett år med krig er at de kan overse den amerikanske administrasjonen. USA sa tydelig at Israel ikke skulle invadere Rafah, men Israel ignorerte det. USA opprettholdt likevel den diplomatiske paraplyen over Israel og fortsatte å sende våpen.
– Den eneste arenaen hvor USA fortsatt er relevant, er når det gjelder Iran. Der trenger israelerne USA mye mer, avslutter Levy.
Den israelske ambassaden har ikke besvart NRKs henvendelse om denne saken.