Mennesker drept siden 7. oktober 2023
Då krigen i Gaza braut ut i fjor, hadde palestinarane som budde der tilgang på omtrent to måltid i døgnet.
No et dei i gjennomsnittet eitt måltid annankvar dag, viser tal samla av 15 hjelpeorganisasjonar med operasjonar i Gaza.
Ei sentral årsak til dette er ein dramatisk nedgang i matleveransar, heiter det vidare i pressemeldinga frå blant andre Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen.
Nesten ein halv million menneske i Gaza står i fare for hungersnaud, heiter det vidare i rapporten.
Foto: OMAR AL-QATTAA / AFPOrganisasjonane reknar seg fram til at 83 prosent av matleveransane som skal til Gaza no ikkje får kome inn, samanlikna med berre 34 prosent i 2023.
Dei israelske styresmaktene har avvist sidan starten av krigen at dei hindrar naudhjelpsleveransar på veg inn i Gaza.
Israelske Cogat, som har ei eiga oversikt over naudhjelp som har fått sleppe inn i Gaza, seier dei godkjente 148 lastebilar ved grensekryssingar i august.
Hjelpeorganisasjonane seier berre 69 kom fram same månad.
2.2 millionar i livsfare
Innan slutten av året, meiner organisasjonane at 50.000 barn mellom 6 månader og 5 år kjem til å trenge behandling for underernæring.
Samtidig er færre enn halvparten av Gaza sine sjukehus operasjonelle, og kritisk infrastruktur som vassnettverk og sanitæranlegg har blitt jamne med jorda.
– Naudhjelp, som det hastar å få ut til 2.2 millionar menneske som er i livsfare dei neste vekene og månadene, burde aldri reknast som politikk, seier landsdirektør i CARE for Vestbreidda og Gaza, Jolien Veldwijik.
Som følge av krigen har 1,87 millionar menneske mista tilgang på heimane sine, medan telt til berre 25.000 personar har blitt med i leveransane, skriv organisasjonane som leverer dei.
Foto: BASHAR TALEB / AFP– Det er mangel på alle humanitære forsyningar. Vi er overvelda av behovet, seier leiaren for det palestinske hjelpeorganisasjons-nettverket (PNGO), Amjad Al Shawa.
– 100 prosent av folket er avhengige av humanitær hjelp. (...) Det er den verste situasjonen vi har vore vitne til under (...) den israelske krigen i Gaza.
Organisasjonane krev at verdssamfunnet legg press på Israel for å stoppe dette, innfører eit våpenembargo og sluttar å selje våpen som kan bli brukte til å bryte folkeretten.
I tillegg krev dei at Israel følger både råd og krav frå Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Den internasjonale domstolen (ICJ), og stoppar krigføringa si i Gaza.
Flyktninghjelpen: – Fleire tusen står og ventar
Ahmed Bayram er kommunikasjonsrådgivar på Flyktninghjelpen sitt Midtausten-kontor i Jordan. Dei jobbar med organisasjonen sine naudhjelpsleveransar til Gaza.
– Det vi har sett som hjelpeteam på bakken, etter å ha blitt pressa heilt til utkanten av Gazastripa mot kysten, er eit veldig systematisk forsøk på å bryte kontakta vår med forsyningslinjene, seier han til NRK.
Ahmed Bayram, regional kommunikasjonsrådgivar for Midtausten i Flyktninghjelpen.
Foto: Flyktninghjelpen– Medan konflikten rasar vidare, er restriksjonane som Israel har innført veldig nære å drepe fleire menneske og fleire barn, spesielt dei som er underernærte og dei som har polio og andre sjukdommar.
FN har tidlegare sagt at Gaza treng 500 lastebilar med naudhjelp dagleg. No er dei ikkje i nærleiken av å få 100, seier Bayram.
– Det finst fleire tusen som berre står og ventar, spesielt ved Kerem Shalom.
– Dobbelt så mange humanitære leveransar blei nekta tilgang av israelske styresmakter i august samanlikna med juli. Det blir verre og verre.
Det er også andre årsaker til at hjelpa ikkje kjem fram dit den skal.
I dette augneblikk står tusenvis av lastebilar og ventar ved grensekryssingane, seier Ahmed Bayram i Flyktninghjelpen.
Foto: - / AFPFlyktninghjelpen har sett ei auke i kriminell aktivitet på bakken, som at lass med naudhjelp blir stelt.
– Vi lev eit liv fullt av tryggingsvurderingar akkurat no, der vi må gjere det eine valet etter det andre for å sikre at vi kan fortsette å levere hjelp.
– Israel sine restriksjonar ved grensa og at alt av lov og orden har fullstendig brote saman er dei to hovudproblema som vi og mange andre hjelpeorganisasjonar står overfor.
Nye våpenkvilesamtalar tysdag
USA sin utanriksminister Antony Blinken reiser tysdag til Egypt for å diskutere ei våpenkvile på Gazastripa, opplyser amerikanske styresmakter.
Besøket, som varar fram til torsdag, omfattar ikkje eit møte med den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu.
I motsetnad til dei tidlegare turane reiser Blinken utan håp for noko gjennombrot, skriv nyheitsbyrået AP.
Israel presenterte natt til tysdag eit nytt krigsmål i Gaza: at israelarar som har blitt evakuerte på grunn av angrep frå Hizbollah i nord, skal få returnere til heimane sine.
Så seint som i august var Blinken i Midtausten for samtalar om Gaza. Tysdag blir den tiande turen sidan krigen starta i fjor.
Foto: Leo Correa / APHizbollah-leiarar har tidlegare sagt at dei ville avslutte sine angrep dersom ei våpenkvile blei innført i Gaza.
Men Israel seier no at det heller ikkje kan la Hizbollah-krigarar bli verande i grenseområdet sør i Libanon.
Hamas-leiaren Yahya Sinwar sa måndag at gruppa var førebudde ein på «ein lang slitasjekrig» mot Israel, og sa at Gaza, Irak, Libanon og Jemen ville «knekke Israel si politiske vilje».
Er du interessert i meir frå NRK sin Utanriksredaksjon? Høyr den siste podkasten vår: