Gamle og vakre trær pryder alléen i en av Israel mest fornemme strøk rett utenfor Tel Aviv.
Gaten ligger bare et steinkast fra stranda.
Bak høye murer ligger eksklusive boliger som perler på en snor. Blant dem også den dyreste eiendommen omsatt i landet. Kjøperen var ingen ringere enn Chelsea-eier og sanksjonert oligark Roman Abramovitsj.
– Israel har ikke innført sanksjoner mot noen av de russiske oligarkene. På den måten risikerer Israel å bli en frihavn for oligarkene, sier gravejournalist i avisa Haaretz, Shuki Sadeh.
Han har skrevet flere artikler om oligarkene.
Bildet av Abramovitsj på en flyplass i Tel Aviv for litt over to uker siden fikk enkelte til å spørre seg om styrtrike russere utnytter muligheten til å skaffe seg israelsk pass for å omgå sanksjoner.
Ifølge en israelsk lov har alle jøder rett til å skaffe seg et israelsk pass. Nye statsborgere av Israel slipper også å oppgi eller betale inntektsskatt de første ti årene.
Sadeh forteller at nærmere 20 av oligarkene, eller hver femte, på amerikanernes såkalte «Putin-liste» har krav på israelsk statsborgerskap.
«Putin-lista»
For fire år siden kom USAs finansdepartement opp med en liste de kalte «Putin-lista». Den inneholdt navnet på 210 russere, blant dem 96 oligarker. Amerikanske myndigheter mente de hadde tette forbindelser til Kreml.
Bakgrunnen for lista var mistanker om at Russland blandet seg inn i presidentvalget i 2016.
USA innførte ikke sanksjoner mot dem da, men det at de var oppført på en slik liste fikk varsellampene til å ringe hos de ultra-rike oligarkene. Roman Abramovitsj var en av dem som søkte om israelsk statsborgerskap for snart fire år siden.
Sju av oligarkene på lista har fått et israelsk pass, og minst ti andre har mulighet til å søke om det. Det har gitt den israelske regjeringen hodebry.
Mange støttespillere
Utenriksminister Yair Lapid har sagt at de ikke vil tillate at Israel blir en frihavn, men Sadeh sier regjeringen foreløpig ikke har gjort noe for å unngå det.
– Man kan ikke skille mellom jøder som er oligarker og andre jøder. Det er det som er problemet, sier Sadeh.
Han er kritisk til hvordan noen av dem kjøpe seg innflytelse i Israel gjennom donasjoner.
– Roman Abramovitsj har donert store summer til universitetet i Tel Aviv, et sykehus og til og med til en jødiske ytterliggående organisasjon, El-ad.
I februar forsøkte han også å donere noen millioner til Holocaust-museet Yad Vashem, men pengegaven ble stoppet da han havnet på sanksjonslista.
Styrelederen for museet og flere andre israelske organisasjoner ba amerikanerne om å ta Abramovitsj ut av lista, ifølge israelske Channel 12. Henvendelsen ble ikke besvart.
– Donasjonene handler om å knytte bånd til internasjonale organisasjoner og myndigheter. Det var hovedgrunnen til at han kjøpte fotballklubben Chelsea også, mener Sadeh.
En av arkitektene bak Oslo-avtalen og tidligere justisminister Yossi Beilin mener Israel ikke er tjent med å fremstå som en frihavn for oligarker.
– Israel bør ikke bli et sted der oligarker kan søke økonomisk asyl. Hvis du er en russisk milliardær og tilfeldigvis en jøde, betyr ikke det at Israel skal beskytte deg, sier Beilin.
Yukos-oligarkene
En av Abramovitsj sine naboer har også figurert på Forbes liste over verdens rikeste og blir omtalt som russisk oligark.
For tilbake til det fornemme strøket rett utenfor Tel Aviv. Innenfor muren foran huset har russeren anlagt en dam med vannliljer.
I motsetning til de fleste andre oligarker har han lenge uttalt seg kritisk til Russlands president Vladimir Putin, og han er heller ikke omfattet av sanksjonene.
Leonid Nevzlin var blant de første russiske oligarkene som flyktet til Israel da han kom i 2003 grunnet det han kaller forfølgelse fra Putin.
– Dette mennesket har ingen samvittighet eller empati. Han er likegyldig og kynisk, men jeg hadde ikke ventet at han skulle gå så langt, sier Nevzlin. Han har gått ut i sosiale medier flere ganger og kritisert krigen mot Ukraina.
Nevzlin var en av de største aksjonærene i oljeselskapet Yukos, som enkelte analytikere mente satt på en sjuendedel av alle oljereserver i verden.
Toppsjefen Mikhail Khodorkovskij ble kjent i Norge da han i 2001 forsøkte å kjøpe Kværner. Så ble han arrestert og dømt for økonomisk kriminalitet. Også Nevzlin har fått en dom mot seg, men hevder at den var fabrikkert.
– Hva kan jeg si om det? Bortsett fra at det er anklager fra Putin for å ta oljeselskapet Yukos, sier han.
Nevzlin støtter sanksjonene mot den økonomiske eliten i Moskva, som han tidligere var en del av.
– Sanksjonene har rammet dem som var nødvendige å ta, men ikke alle. Vesten har noe å jobbe videre med.
Han forteller at han kjenner mange av dem personlig, blant dem Abramovitsj.
– Jeg har kjent ham i mange år. Han er en av dem som har ansvaret for at Putin ble president i Russland, hevder han.
– Tror du flere vil søke om et israelsk pass?
– Jeg antar at de ikke har mange andre valg. Som russiske statsborgere er de ikke velkomne i vesten lenger, sier han.
– Definerer du deg som oligark?
– Jeg har levd i Israel i 19 år. Her er jeg definitivt ingen oligark, og jeg var ikke det der heller.
Skammer seg
Men Sadeh mener Nevzlin ikke kan komme unna at han er en oligark all den tid han fikk kloa i verdier som tilhørte millioner av russere. Idag eier Nevzlin 25 prosent av avisa han jobber i.
– Hele Yukos-ledelsen ble forfulgt av Putin. Nevzlin kunne ha levd tilbaketrukket her, men har valgt å stå frem og kritisere Putin, sier Sadeh,
Journalisten tror det blir vanskelig for Israel å innføre sanksjoner mot Russlands oligarker av sikkerhetsgrunner.
– Israel må ha mulighet til å angripe Hizbollah, og for å gjøre det trenger de godkjenning fra den russiske armé i Syria. Derfor vil de ikke innføre sanksjoner mot oligarkene, mener han.
Nevzlin ønsker nå å frasi seg sitt russiske statsborgerskap.
– Jeg skammer meg over å være en russisk statsborger under en tid hvor de går til en massiv krig på Ukraina. Jeg vil ikke til å være russer under Putins styre, sier han.