Med litt pomp og prakt, men ingen overdådig feiring, markerer grekerne i dag at de overtar formannskapet i EU.
Landet som blir sett på som selve episenteret for den økonomiske krisen i Europa får dermed ansvaret for den daglige agendaen i unionen. Fordi Hellas har måttet stramme inn livreima, vil også dette halvåret bære preg av nøkternhet:
– De har mindre ambisjoner enn hva som har vært vanlig , og alle de uformelle ministermøtene skal holdes i Athen. Dette for å holde kostnadene nede, sier Norges ambassadør til Hellas, Sjur Larsen.
Andre formannskapsland har spredt møtene rundt omkring i Europa og hatt en lenger liste på hva de ønsker å få gjort.
Alle EU-land i samme båt
Mottoet grekerne har valgt er «Sammen seiler vi videre;» et ordtak som kan understreke at alle EU-landene er i samme båt, og at det går heller sakte fremover.
Det er seks år siden Hellas’ økonomi grunnstøtte, og etterhvert ble landet holdt flytende med støtte fra EU og det internasjonale pengefondet, IMF.
I alt 240 milliarder euro har grekerne fått i lån, eller drøye 2000 milliarder kroner etter dagens kurs. Men hittil har ikke det fått regnskapet i pluss. Rett før nyttår sa statsminister Antonio Samaras at han tror på en svak vekst i 2014 og at han mener de ikke trenger mer økonomisk støtte.
– I løpet av året vil den greske gjelden igjen bli erklært økonomisk bærekraftig, slik at det ikke lenger vil være behov for nye lån og redningspakker, sa Samaras.
- Les også: EU krever gresk lovendring
– Bemerkelsesverdig snuoperasjon
Larsen mener det er en bemerkelsesverdig snuoperasjon de har gjennomført.
– De offentlige utgiftene er redusert med 25 prosent. Jeg tror knapt man har sett noe tilsvarende i et vestlig land, sier han.
Men det har kostet. Mer enn hver fjerde greker er arbeidsledig og de som har jobb har fått kuttet lønningen med 30 prosent. Det har kastet millioner ut i fattigdom.
Hvordan skape økonomisk vekst blir derfor et viktig punkt på agendaen når Hellas skal styre EU.
Der stiller de seg i rekken av land som har hatt vekst, stabilitet og økonomisk trygghet som overskrift når de har ledet formannskapet. Hellas har også sagt at de vil legge vekt på å gjennomføre bankunionen og få alle elementene på plass. Men også migrasjon og grenseovervåking er viktig for grekerne.
– Hellas er i en særskilt situasjon med den plasseringen landet har. Før kom mange ulovlige innvandrere over grensen. Det har de klart å begrense kraftig. Nå kommer de sjøveien fra Tyrkia i stedet, sier Larsen.
De fleste innvandrere som kommer til Europa havner i Hellas først. Grekerne mener at kun ti prosent av dem er reelle asylsøkere. Resten er folk som ønsker en jobb, hevder de.
Å få EU til å bestemme seg for hva man skal gjøre med dem og fordele byrdene vil være en prioritert oppgave for det kriserammede landet. I tillegg vil saker som handler om maritim politikk være høyt på dagsorden for landet med den lengste kystlinjen i EU (18400 km) . Herunder overvåking, men også avgifter i havner og passasje for fraktskip.
Haster å komme i gang
Men det haster å komme i gang. Allerede i mai er det valg til EU-parlamentet, og alle lovforslag må være ferdig behandlet i begynnelsen av april. Det vil i realiteten si at Hellas bare har tre måneder på seg.
- Les også: EU frykter tapt generasjon
Valget kan også ta fokuset bort fra EU og mot nasjonale interesser. Mange parlamentarikere vil nok rette blikket mot egne borgere for å sørge for å bli gjenvalgt. Upopulære forslag, som for eksempel å ta i mot flere flyktninger, kan det også bli vanskeligere å få gjennomslag for.
Men selv om Hellas har dårlig tid vet de at den som overtar er like fokusert på grensepolitikk og migrasjon som dem. Etter 1. juli er det nemlig Italias tid til å lede formannskapet i EU.
