NRK Meny
Normal

Fant brorens levninger i grøftekant etter 64 år

Norske midler hjalp Camilo de Dios til å finne levningene til broren som ble drept under det spanske fascistregimet. Fortsatt ligger titusener av ofre for regimet i umerkede graver.

Skjelett i massegrav

Levningene etter Perfecto de Dios ble funnet i en grøftekant ved landsbyen Chaherrero.

Foto: Carmen García-Rodeja

Broren til perfecto, Camilo de Dios

Broren til Perfecto, Camilo de Dios (83) med hatt på hodet.

Foto: Carmen García-Rodeja

– I 64 år har jeg ventet på dette. Og takket være dere i Norge fikk jeg svar.

Camilo de Dios er så rørt at det kan høres over en dårlig mobiltelefonlinje. 83-åringen sier han kjenner på mange følelser nå: Glede over endelig å ha funnet broren sin og tristhet fordi moren aldri fikk oppleve å få sønnen tilbake.

Broren Perfecto de Dios ble bare 19 år. Storebroren, som han hadde sett opp til, høy og modig.

Han som gikk inn i geriljaen for å kjempe mot fascistregimet, selv om borgerkrigen var tapt. Han som også fikk Camilo de Dios til å ta til våpen, bare 16 år gammel.

Camilo ble arrestert, fengslet og torturert. Og det var fra fengselscellen han fikk den tunge beskjeden:

– Jeg fikk et brev fra mor der hun fortalte at han var blitt skutt. Han hadde forsøkt å flykte til Frankrike, forteller Camilo de Dios.

Begraves på verdig vis

Landsbyen Chaherrero

Landsbyen Chaherrero, der massegraven blir åpnet.

Foto: Carmen García-Rodeja

Siden har familien hatt et sterkt ønske om å finne levningene og begrave ham på verdig vis. De har visst omtrent hvor han lå i landsbyen Chaherrero i Ávila, midt mellom Madrid og Salamanca.

Men selv ikke etter diktaturets fall i 1975 har de fått noen hjelp fra myndighetene til å lokalisere stedet. Ikke før en norsk fagforening kom inn i bildet.

Vi tenkte at det var et lite bidrag til et arbeid som egentlig burde vært utført av den spanske stat. At det skulle bli så personlig var ikke noe vi var forberedt på, sier forbundssekretær Henning Solhaug i El- og It- forbundet.

En tur til Spania for å se på konsekvensene av den alvorlige økonomiske krisen tok en helt ny vending.

Da de møtte en organisasjon som jobber for å lokalisere og identifisere ofre for borgerkrigen og det brutale diktaturet, fant de ut at de ville gi en gave på 50 000 kroner for at flere pårørende skulle få svar. Vel anvendte penger, mener Solhaug:

Dette var unge menn og kvinner som var ofre for fascismens fremvekst i Europa. Og fascismen er jo ikke så langt under overflaten i dag heller, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bilder av mennesker

Fortsatt minnes ofrene for fasciststyrkene under den spanske borgerkrigen. I Madrid ble bilder av noen av ofrene hengt opp på en vegg på Almudena-kirkegården 12. april i år.

Foto: Andres Kudacki / Ap

Frivillige tar ansvar

Spania tok aldri noe oppgjør med Franco-tiden. En amnestilov som ble vedtatt i 1977 krevde at spanjolene la fortiden bak seg uten at de skyldige ble stilt til ansvar.

De som var savnet etter å ha blitt bortført, drept og forlatt skulle glemmes. Ingen skulle få straff. Tusener av familier ble dermed fratatt muligheten til å få vite hvor deres kjære var blitt av.

Henning Solhaug

Forbundssekretæren i El- og IT-forbundet, Henning Solhaug, håper på å kunne dra til Spania under en senere utgraving.

Men der myndighetene sviktet, har frivillige organisasjoner tatt ansvar. La Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica (ARMH), eller «organisasjonen for gjenopprettelse av historiske minner» er den største.

I løpet av de 14 årene den har eksistert har den kartlagt rundt 112 000 personer som forsvant under borgerkrigen og det påfølgende diktaturet.

Organisasjonen består av arkeologer, patologer, pårørende og andre som bruker ferie og fritid på å hjelpe. Alle jobber gratis.

– De etterlatte føler at de døde behandles som dyr. De ligger i massegraver eller utenfor kirkegårder rundt om i hele Spania. Familiene ønsker at de skal behandles med verdighet, sier arkeolog Carmen García-Rodeja.

– Men vel så mye handler jobben om å avdekke hva som skjedde, hvordan de ble drept og si ifra at ingen kan henrettes bare for sine meninger, sier hun.

Gravd ut av grøftekant

19. juli var hun med på å grave ut Perfecto de Dios fra en grøftekant langs en vei. Også 83 år gamle Camilo var til stede.

Han så hvordan broren lå, lang og utstrakt; hvordan hodeskallen ble børstet fri for jord og sand. Det eneste gjenkjennelige var støvlene han hadde hatt på seg:

– Han døde på tragisk vis, som en geriljakriger, sier han.

– 64 år tok det. Du må spørre myndighetene eller dem som var ansvarlige for overgangen fra diktaturet til demokrati om hvorfor det tok så lang tid. Men jeg tror noe av forklaringen er at når du åpner en grav, kommer hele sannheten frem, sier Carmen García-Rodeja.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Massegrav i Spania

Utgraving av en massegrav på Estepar-fjellet ved Burgos i juli i år. Levningene av mellom 90 og 100 som ble drept sommeren 1936 ble funnet i denne massegraven.

Foto: CESAR MANSO / AFP

Kritikk fra FN

– Ulike regjeringer har systematisk forsømt plikten de har til å finne politiske fanger. Det er et voldsomt antall pårørende som ikke har noen grav å gå til, sier Solhaug.

FN har også kritisert spanske myndigheter for ikke å fylle sine menneskerettighetsforpliktelser. Å etterforske drap og forbrytelser begått under Franco-tiden er av spansk høyesterett nærmest tolket som et lovbrudd.

Ugraving av massegrav

Mange steder rundt om i Spania finnes det fortsatt massegraver som denne i Chaherrero.

Foto: Carmen García-Rodeja

– Det finnes ingen sentrale registre over drepte og forsvunne, man har ikke registrert graver eller gravplasser og heller ikke tatt DNA-prøver av slektninger. I stedet legger man hindringer i veien ved å gjøre arkivene vanskelig tilgjengelige for organisasjonene som søker etter massegravene, sier Solhaug.

Skal begraves med foreldre og besteforeldre

Tre graver til rundt om i Spania skal åpnes for pengene fra El og It-forbundet har gitt. De var invitert ned da graven til Perfecto de Dios ble åpnet, men det passet ikke. Nå håper Solhaug at noen kan være til stede neste gang.

– Det er viktig for å forstå effekten av hjelpen vi har gitt, vise solidaritet og gi organisasjonen den oppmerksomheten den trenger for å presse regjeringen til å oppfylle sine forpliktelser. Til syvende og sist er det regjeringens ansvar å sørge for at man får vite sannheten og at rettferdighet skjer, mener han.

Neste år er det 40 år siden Franco-regimets fall. Før det skal Perfecto de Dios i jorden på skikkelig vis.

– Han skal ligge på samme kirkegård som mor, far og besteforeldrene våre. De er alle døde, men skal i hvert fall få ligge sammen, sier Camilo de Dios.

Laster kart, vennligst vent...

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt