Gisseltakere krever 180 millioner

Geriljaen som holder norske Kjartan Sekkingstad fanget, har lagt ut en ny video av gislene.

Kjartan Sekkingstad

56 år gamle Kjartan Sekkingstad ble bortført fra feriestedet Oceanview Resort øyen Samal.

Foto: Privat

En ny video av de fire gislene, som ble bortført på Filippinene 22. september, er lagt ut på nettet i dag, først omtalt av Bergens Tidende.

56 år gamle Kjartan Sekkingstad fra Sotra like ved Bergen, ble bortført fra feriestedet Oceanview Resort på den lille øya Samal ved Mindanao, sammen med de to canadierne John Ridsdel og Robert Hall og Halls filippinske kjæreste Marites Flor.

I videoen leser hvert av de tre vestlige gislene opp terrorgruppen Abu Sayyafs krav om løsepenger: Én milliard pesos for hvert av gislene.

Det utgjør rundt 180 millioner norske kroner.

Marites Flor, kjæresten til Hall, sitter taus ved siden av de tre andre.

Når opptaket er gjort vet man ikke, men videoen er lastet opp på Youtube i dag.

– De mener alvor og de er veldig farlige

Videoen ser ut til å ha blitt filmet på samme sted som forrige video, som ble publisert for tre uker siden. De fire gislene sitter på bakken med flere menn, mange maskerte, rundt seg. De viser fram mye våpen.

Sekkingstad sier, under sterkt press fra en mann med en stor kniv, at han etter forholdene har det greit.

– Vær så snill, innfri kravene deres. De mener alvor og de er veldig farlige, sier Sekkingstad i videoklippet.

De to canadiske gislene blir truet på lignende vis i den halvannet minutt lange videoen.

De må fortelle hvem som holder dem fanget, hvor farlige terroristene er, og hva løsepengekravet er.

– Jeg ber til den canadiske statsministeren og til det canadiske folket om at de betaler løsepengene så snart som mulig, ellers er livene våre i stor fare, sier John Ridsdel, mens en av gisseltagerne holder og dytter han på hodet og presser en kniv mot skulderen hans.

Robert Hall tvinges til å gjenta det samme med kniven mot strupen, og avslutter med å si – Vær så snill å få oss vekk herfra.

Videoen avsluttes med at en av terroristene gjentar kravet, før de alle hever våpnene mens de roper «Allahu akbar» flere ganger.

UD: – Staten betaler ikke løsepenger

Utenriksdepartementet sier til NRK i ettermiddag at siden dette er en kidnappingssak, er det ikke naturlig at de kommenterer saken fortløpende.

– Vårt hovedfokus er på de bortførtes liv og helse, og på arbeidet for å få dem frigitt. Både UD og ambassaden jobber kontinuerlig med saken, og vi har løpende kontakt med relevante lands myndigheter, herunder canadiske og filippinske, sier kommunikasjonssjef i UD, Frode Overland Andersen.

UD er kjent med videoen, men ønsker ikke å kommentere innholdet nærmere.

– Vår holdning til løsepenger er velkjent: Staten betaler ikke løsepenger, sier Andersen videre.

NRK har valgt ikke å publisere videoene.

Sverget troskap til IS

Sekkingstad og de øvrige gislene holdes angivelig fanget av en fløy i Abu Sayyaf-geriljaen, som har sverget troskap til Den islamske staten (IS). Gruppen har 300 soldater.

Ifølge asiatiske medier ledes den såkalte Tanum-fløyen av Muamar Askali. Gruppen er oppkalt etter en landsby i provinsen Sulu rundt 1.400 kilometer sør for Manila.

Gislene holdes trolig fanget i Patikul-området på øya Jolo i Sulu-provinsen.

Tanum-gruppen skal tidligere ha stått bak en rekke bortføringer, blant annet av de to tyske statsborgerne Stefan Viktor Okonek og Henrite Dielen i april. De to ble løslatt i oktober, angivelig etter at det var betalt et stort beløp i løsepenger.

Selv om Abu Sayyafs leder Isnilon Totoni Hapilon for ett år siden sverget troskap til Den islamske staten (IS) og siden har gjennomført kidnappinger i deres navn, mener eksperter at gruppens motiver i dag snarere er politiske og økonomiske enn religiøse, skriver NTB.

Dette gir trolig gislene bedre odds, vel å merke dersom noen vil betale for dem.

Et flertall av befolkningen i Sulu-provinsen er muslimer og etterkommere av arabiske krydderhandlere som slo seg ned på øyene i det 15. århundre.

Helt siden Filippinene ble kolonisert av det katolske Spania for over 400 år siden, har dette ført til strid.

Følg saken:

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt