Billettprisene på bussen er tredoblet. Likevel fylles tak og vegger til randen i bussene som lover å bringe folk ut av byen.
– Vi reiser nå. Jeg er redd for sykdommer, forteller en av dem som har fått plass på en buss. – Her er sykdom og fattigdom, stadig flere blir syke, sier han.
Mange reiser fra Katmandu av frykt for kolera. Disse to er heldige, og har fått plass på bussen.
Foto: Gunnar Bratthammer / NRKVannet en trussel
For folk her i hovedstaden er vannet den største trusselen nå. Vannkildene er sterkt forurenset, uansett hvor mye folk vasker seg. Sanitærforholdene er elendige, preget av hvordan en håndfull toaletter den siste uken er brukt av titusenvis av mennesker.
Legene som jobber her vet at kolera kan bryte ut når som helst, og at de har for lite ressurser til å stoppe det.
– Som i alle naturkatastrofer er det slik at folk etter noen dager bor mer eller mindre hvor som helst, og bruker det som fins for å greie seg. På dette tidspunktet opptrer den andre katastrofen, nemlig smittsomme sykdommer, sier Roshan Kumar Jha, som er lege ved Bir-sykehuset.
Uansett hvor mye folk vasker seg, er vannkildene i Katmandu sterkt forurenset.
Foto: Gunnar Bratthammer / NRK– Jeg vil bort herfra
Etter fem dager under presenningene her har en slags hverdag tatt form. Men de som er igjen nå er også de mest sårbare, de som har fått husene sine ødelagt og ikke har noe å vende tilbake til.
– Jeg vil finne et sted å være, jeg vil bort herfra, sier Ranchandra Solangay, der han sitter under teltduken.
For selv om jordskjelvet nå er forbi, vet de voksne her at faren langt fra er over.
De har fått husene sine ødelagt og har ikke har noe å vende tilbake til. - Jeg vil bort, sier Ranchandra Solangay (midt i bildet).
Foto: Gunnar Bratthammer / NRK
