Tre store slakterier i Østerrike trykket i helgen på den store knappen, stengte dørene og sendte alle de ansatte hjem.
Tolv av dem som jobbet der, var koronasmittet.
Arbeidsforholdene
De står som regel tett i tett på arbeidsstasjonene sine. De bor enda tettere, og de kommer fra mange forskjellige land. Mange europeiske slakterier har lenge hentet sine arbeidere fra Øst-Europa, Afrika og Sør-Amerika. De er hyret inn av underselskaper som leier dem ut videre til slakteriene. Det viser en oversikt Deutsche Welle har gjort.
Etter at den store Tönnies-fabrikken i Nordrhein-Westfalen i Tyskland fikk påvist 1500 smittede, begynte mange å spørre seg: Hva er det som skjer? Hva er det med alle disse slakteriene?
Frankrike, Belgia, Nederland, Spania, Polen, Wales og ikke minst 19 slakterier i Irland, opplevde alle akkurat det samme. Store utbrudd blant de ansatte. Noe man også har sett i USA, der slakteriarbeiderne selv nektet å gå på jobb.
Mange har latt seg hisse opp i flere år om hvordan slakteriene behandler dyr. Nå har også arbeidsforholdene til de ansatte blitt et politisk tema.
Foto: INA FASSBENDEREn ting er at de jobber i en temperatur som viruset kan trives i, som BBC skriver om. Det har også blitt spekulert i om klimaanleggene på disse slakteriene kan ha bidratt til å spre smitten effektivt.
Men en annen ting som kom tydelig frem etter nedstengningen av Tönnies-fabrikken, er de elendige arbeidsforholdene til de mange fremmedarbeiderne som jobber der. Der har det de siste dagene vært flere demonstrasjoner mot de dårlige arbeidsforholdene.
Den europeiske kjøttindustrien har lenge forsøkt å spare penger der de kan spare, for blant annet å gi forbrukerne så billige kjøttprodukter som mulig. Men resultatet har også mange steder blitt dårlige arbeidsforhold for de ansatte.
Mange jobber for mindre enn minstelønn. De har stått tett i tett på arbeidsplassene sine, bodd under elendige forhold og ikke overholdt smittevernreglene.
Gråsone
Det som også har kommet frem, er at slakteriene har operert i en slags økonomisk og juridisk gråsone.
De har brukt underleverandører som har vært ansvarlige for arbeiderne. Mange steder har det ført til at arbeidsgiveransvaret har smuldret bort, og ingen har egentlig hatt ansvar og sett til at arbeiderne har fått skikkelig lønn, opplæring eller bosted.
For steder som ikke har et slikt system, som for eksempel Danmark, har man ikke sett noen form for smittespredning på slakteriene.
Nå jobber Frankrike med en lov som skal tvinge slakteriene til å ansette arbeiderne hvis de har jobbet der i mer enn ett år og dermed gjøre det vanskeligere for slakterier å bruke underleverandører som tilbyr midlertidige ansatte. I Tyskland har arbeidsministeren varslet at de ønsker å gjøre det samme som Frankrike.
Når det gjelder de tre slakteriene i Østerrike, er de nå midlertidig stengt, og alle de ansatte testes. Der er det ventet at antall smittede vil øke.
