Hopp til innhold

Fornuftsekteskapet har én sjef

Volden og forfølgelsen er igjen tilbake i Zimbabwe. President Robert Mugabe fortsetter sitt enestyret - til statsminister Morgan Tsvangirai og verdens protester.

President Robert Mugabe og statsminister Morgan Tsvangirai
Foto: Desmond Kwande / Scanpix/AFP

I litt over ett år har Zanu PF, partiet til president Robert Mugabes delt regjeringsmakten med opposisjonspartiet MDC, med MDC-leder Morgan Tsvangirai som landets statsminister.

Maktdelingen skulle få Zimbabwe ut av bakevja, både internasjonalt og nasjonalt. Men endringene mot et demokrati har vært lite synlige, og volden mot demokratiforkjempere og opposisjonen har blusset opp igjen.

I forrige uke var president Jacob Zuma på nok et sør-afrikansk besøk - for å megle mellom presidenten og statsministeren.

Robert Mugabe og Jacob Zuma

Sør-Afrika fortsetter sitt interndiplomati, her blir president Jacob Zuma mottatt av Robert Mugabe.

Foto: Desmond Kwande / Scanpix/AFP

For samarbeidet er skjørt, og maktbalansen fremdeles ikke helt i water.

- Mugabe er fortsatt sjefen, selv om dette skal være en maktdelingsregjering. Fortsatt har bare ett parti makten. MDC har vist seg svakt, det har mislyktes i å dytte Mugabe i riktig retning, sier journalist Violet Ronda i den uavhengige radiostasjonen SZ Radio, som daglig har sendinger fra London.

De forteller folk i hjemlandet det de ikke får høre på statlig radio.

Ronda deler konklusjonen med britiske folkevalgte, som har vært på rundreise i den tidligere kolonien. Også de har i sine rapporter trukket slutningen om at Mugabe fortsatt bestemmer det meste.

Ingen endringer

Violet Ronda mener forandringene bare har skjedd på papiret, og sier mange i hjemlandet er skuffet over mangelen på fremgang.

- Vi har ikke fått store reformer på plass, eller en virkelig endring. Flere er i ferd med kritisere samarbeidregjeringen, fordi resultatene er så få, sier hun.

Selv om økonomien har stabilisert seg etter å ha vært i fritt fall i årevis, er det langt igjen til at alle sykehus og skoler er gjenåpnet, ifølge rapporten til det britiske parlamentet.

Det er en sterk internasjonal bekymring for de mange foreldreløse barna i landet, og selv om Tsvangirai og hans ministre fikk på plass akutte tiltak mot store sykdomsutbrudd, er det langt frem til at alle samfunnshjulene er i sving igjen.

Da statsminister Morgan Tsvangirai besøkte Oslo i juni i fjor, mente han at man var på god vei mot et nytt og mer demokratisk Zimbabwe.

Tsvangirai reiste rundt for å få opphevet sanksjonene mot landet og få økonomisk støtte. Han måtte overbevise verden om at Zimbabwe holdt stø kurs mot demokrati, med president Robert Mugabe og ham ved roret.

Morgan Tsvangirai i Oslo

Morgan Tsvangirai kjemper for å få opphevet sanksjonene.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

- Folk ser en tyrann eller demon når de snakker om Mugabe. Jeg vil ikke forsvare Mugabes fortid, men nå har jeg samarbeidet med ham i fire måneder. Vårt samarbeidet fungerer, fortalte han da.

  • Profil:

Men noen måneder kom regjeringskrisen fordi Mugabe trenerer samarbeidet.

- Mugabe har ikke gjennomført det han har underskrevet på, og han fortsetter å ta avgjørelser på egenhånd. Det viser at han ikke har planer om å dele makten. Tsvangirai klager og får det tatt opp gjentatte ganger.

- Likevel fortsetter Mugabe sine eneavgjørelser, uten respekt for sine kolleger eller omverdenen, mener journalist Violet Ronda.

Arrest og tortur

Også den politiske volden fortsetter, til bekymring for både britiske parlamentarikere og zimbabwiske opposisjonelle.

En av dem som har merket dette, er Okey Machisa i menneskerettighetsorganisasjonen Zimrights i Zimbabwe.

Okay Machisa

Okay Machisa

Foto: Flickr

- Jeg har fått mailer med advarsel om å gå ut fordi folk ønsker meg dø. Jeg har også mottatt tilsvarende trussel på sms, sier Machisa, som sist ble arrestert i februar i år.

Flere andre demokratiforkjempere har også blitt arrestert igjen den siste tiden, og utsatt for trakasering og vold. Noen har flyktet fra landet.

Zimrights har også fått rapporter om at torturleirene har dukket opp igjen.

- Politikere som ikke ønsker en ny konstitusjon, står bak uroen nå. Vold er et av virkemidlene de bruker for å skremme folk fra å delta i den demokratiske prosessen, sier Okey Machisa til NRK.

- Dette skulle ikke skje i en tid med våpenhvile. En av hovedgrunnene til å opprette samarbeidsregjeringen var jo for å få slutt på denne orgien av vold, som Zanu PF sto bak, sier Violet Ronda i SZ Radio.

Det alle frykter nå er at det planlagte valget neste år kan bli enda blodigere enn det forrige, som ikke var noe pent syn i demokratisk utøvelse.

- Hvis politikerne ikke klarer å samarbeide, blir det enda verre enn i 2008. Inntil vi når 2011, kan det se veldig stygt ut, sier Machisa.

- Det er en voksende frykt for en ny voldsspiral foran det kommende valget, spesielt på landsbygda hvor Zanu PF herjer, sier Ronda.

Fra London fortsetter SZ Radio kampen for demokrati. Ingenting tyder på at de får mindre å snakke om fremover.

SISTE NYTT

Siste nytt