Den største forbrytelsen

Hva slags sak er dette?

Høringen som begynner i Fredspalasset i Haag klokken 10 torsdag, vil følges av en hel verden. Et 84 sider langt dokument utgjør Sør-Afrikas klage overfor Den internasjonale domstolen (ICJ).

I klagen argumenterer Sør-Afrika for at Israel har til hensikt å utrydde en betydelig del av Palestinas befolkning, nemlig de som bor i Gaza.

Denne intensjonen gjør at krigføringen i Gaza bryter folkemord-konvensjonen, mener Sør-Afrika.

De mener Israel har gjort seg skyldig i folkemord, iblant betegnet som «forbrytelsen over alle forbrytelser».

Israel, på sin side, mener anklagene er «absurde».

En talsmann for Israels myndigheter kalte det en «blodanklage», en gammel betegnelse på groteske og falske antisemittiske rykter om jøders angivelige blodtørstighet.

«Vi forsikrer Sør-Afrikas ledere – historien vil dømme dere», fortsatte den israelske talsmannen i en uttalelse, der han også bekreftet at Israel vil være til stede i Haag for å forsvare seg.

Hvilke konsekvenser kan en rettssak få?

Det er mye som står på spill. Mens det kan ta flere år før en endelig dom faller, kan viktige avgjørelser fattes om bare noen uker.

For det første vil domstolens innledende realitetsbehandling av klagen i seg selv være av stor betydning.

Hvis domstolen mener at påstandene om israelsk folkemord er godt nok begrunnet i klagen til at det fordrer en rettssak, vil det legge et betydelig press på israelske myndigheter.

I tillegg ber Sør-Afrika det som regnes som det internasjonale samfunnets viktigste domstol om å kreve umiddelbar stans i handlinger som kan føre til et mulig folkemord.

De mener krigshandlingene må opphøre i påvente av rettens avgjørelse.

Har domstolen noen mulighet til å håndheve en slik beslutning?

Nei.

Men sett i lys av et økende internasjonalt press mot Israel, er det grunn til å tro at en slik konklusjon fra den internasjonale domstolen vil bli et vektig argument både for et land som USA, Israels viktigste støttespiller, og for interne kritikere av regjeringen innad i Israel.

Det kan tenkes at dette vil tvinge fram endringer i måten krigen føres på.

Hvis domstolen beslutter at saken er godt nok begrunnet til at den skal fortsette med offentlige høringer, vil det også kunne få konsekvenser for USAs militære og økonomiske støtte til Israel.

I utgangspunktet avfeier imidlertid amerikanske myndigheter Sør-Afrikas klage som «grunnløs, kontraproduktiv og fullstendig uten forankring i fakta».

Hvor stor er sjansen for at domstolen avviser Sør-Afrikas klage?

Ekspertene er delte i forhåndsvurderingene.

Den norske folkerettseksperten Cecilie Hellestveit har argumentert for at det er mye som taler for at det som skjer i Gaza er brutal krig, snarere enn folkemord.

Selv om krigen innebærer både brudd på humanitærretten, mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeretten, er det juridisk sett forbrytelser i en annen divisjon enn folkemord, hevder Hellestveit.

Det har også vært hevdet at domstolen ikke har myndighet til å kreve stans i krigshandlingene i påvente av domstolens behandling, fordi det vil stride mot FN-charterets paragraf 51 om staters rett til selvforsvar.

Det er imidlertid på ingen måte usannsynlig at domstolen vurderer at anklagene er godt nok begrunnet til at en videre prosess er påkrevet.

For at prosessen skal fortsette etter de innledende høringene denne uken, er det heller ikke slik at domstolen må ta endelig stilling til om det er juridisk grunnlag for en rettssak – det kan også vurderes på et senere tidspunkt.

Hvorfor er det ikke Palestina selv som står bak klagen?

Den internasjonale domstolen i Haag er FNs domstol for konflikter mellom stater.

Ettersom Palestina ikke fullt ut er anerkjent som en selvstendig stat, har landet ikke anledning til å fremme klager til ICJ.

Andre land, som Sør-Afrika, kan imidlertid gjøre det selv om de ikke selv er direkte involvert, ettersom folkemord er en forbrytelse som angår hele verdenssamfunnet.

Både Sør-Afrika og Israel har undertegnet Folkemordkonvensjonen som ble vedtatt i 1948.

Dermed er begge stater forpliktet til å forhindre folkemord, i tillegg til at de er forpliktet til å ikke begå folkemord selv.

Konvensjonen definerer folkemord som handlinger som har til hensikt å ødelegge hele eller deler av en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe.

Hvordan forholder norske myndigheter seg til saken?

Høsten 2022 støttet Norge Ukrainas sak mot Russland for den internasjonale domstolen i Haag.

Det var første gang Norge intervenerte i en ICJ-tvistesak mellom to stater.

NRK har spurt Utenriksdepartementet om det kommer en intervensjon også i saken mellom Sør-Afrika og Israel.

Dette er svaret fra statssekretær Andreas Kravik:

Vi har lest Sør-Afrikas klage til Den internasjonale domstol med interesse og vil følge saken tett.

Høringen denne uken gjelder Sør-Afrikas anmodning om en midlertidig forføyning, som potensielt kan sette begrensninger på Israels krigføring i påvente av at domstolen treffer en endelig avgjørelse. Dette vil i så fall være en rettslig beslutning som Israel vil være folkerettslig forpliktet til å etterkomme.

Norge har ikke for vane å intervenere i tvistesaker mellom stater for Den internasjonale domstol. Det kan ikke utelukkes at det kan oppstå rettslige spørsmål underveis som Norge kan ha en interesse av å intervenere om, men det er foreløpig for tidlig å si.

På generelt grunnlag er vi positive til at stater bruker ICJ til å løse tvister på en fredelig måte, slik FN-pakten krever. Det er positivt at Israel har sagt at de vil delta i høringen. Det er viktig at partene respekterer domstolens avgjørelse(r) i saken.